FFolkestemmen
KommunaltUtvalg for areal og samfunnsplanlegging (Malvik kommune)Sak 71/2025

Klimanorm for Malvik kommune

Konsekvenser av valget

Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.

Nivå og ansvar

Kommunalt Utvalg for areal og samfunnsplanlegging (Malvik kommune), Malvik.

Ansvarsområde: Grunnskole, barnehage, lokale veier, vann og avløp, arealplaner, helse- og omsorgstjenester, kultur.

Detaljert ja/nei-analyse

Utdypende konsekvens av vedtak vs. avslag fylles ut fra saksframlegget i den ukentlige oppdateringen. Vi legger aldri ut en gjettet konsekvens — les forslag til vedtak og sakspapirene under så lenge.

Budsjettet i helhet — Malvik

De største tjenesteområdene i budsjettet (SSB KOSTRA, 2025):

Helse- og omsorg422 081 000 kr
Grunnskole313 113 000 kr
Barnehage200 363 000 kr
Eiendomsforvaltning, kommune121 062 000 kr
Administrasjon, kommune69 528 000 kr
Sosialsektoren samlet65 829 000 kr
Kultursektoren, kommune45 317 000 kr
Barnevern39 693 000 kr

Styrer Malvik mot pluss eller minus?

2021: +4,2 %2022: +2,0 %2023: −1,5 %2024: −0,5 %2025: +1,9 %

Malvik har hatt minus i 2 av de siste 5 årene. Vedvarende minus betyr at driften koster mer enn inntektene — det kan over tid tvinge fram kutt eller nedleggelser i tjenestetilbudet, også i sektoren denne saken gjelder.

Netto driftsresultat viser om driften går i pluss eller minus, i prosent av inntektene. Det tekniske beregningsutvalget anbefaler minst 1,75 % over tid. Siste år (2025): 29 748 000 kr i netto driftsresultat.

Kilde: SSB, netto driftsresultat (kommunekonsern) — ikke AI-generert.

Partinøytral analyse etter utrednings-metode: bygget kun på sakspapirene og kjent forvaltningspraksis. Fordeler og ulemper er saklige analysepunkter, «Mulig konsekvens» er merket vurdering — og usikkerhet oppgis alltid ærlig. Fasit står i sakspapirene.

Faktisk vedtak

Vedtaket står i klartekst i møteprotokollen hos Malvik kommune. Åpne protokoll/vedtak →
Kommunale og fylkeskommunale vedtak publiseres i organets eget system, ikke som strukturerte data i eInnsyn.

Hva sier partiprogrammene om Klima og miljø?

Ordrette utdrag fra partienes egne nasjonale program, valgt automatisk med nøkkelordsøk på sakens tema — ingen tolkning fra plattformen. Sitatene vises på originalspråket. Les hele programmet for full sammenheng.

Arbeiderpartiet
«Arbeiderpartiet vil: • levere på Norges klimaforpliktelser i Parisavtalen og videreføre klimasamarbeidet med EU • kutte utslipp i hele økonomien, for å sikre norsk konkurransekraft • foreslå at Norges nye klimamål for 2035 er å redusere utslippene med minst 70-75 prosent sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Målet skal lovfestes i klimaloven og meldes inn til FN under Parisavtalen. Målet skal i hovedsak nås gjennom nasjonale tiltak og gjennom samarbeid med EU. …»
«Arbeiderpartiet vil: • styrke det langsiktige arbeidet med å forebygge flom- og skredskader, slik som kartlegging, bedre arealplanlegging, sikringstiltak, overvåking og varsling • innføre et forbedret styringssystem for det nasjonale klimatilpasningsarbeidet • vri kostnader fra kompensasjon til forebygging. Dette ved å etablere forutsigbare støtteordninger for skadeforebyggende klimatilpasningstiltak, samt retningslinjer for eventuelle støtteordninger etter skade. …»
Folkets Parti
«13 RETTFERDIGHET | INNOVASJON | NYTENKING | FORNUFT | LIKHET | LIVSKVALITET | DEMOKRATI 3 Klima og miljø 3.1.1 Klima FP er motstander av symbolpolitikk i klima- og miljøsaken. Vi vil arbeide for en klimapolitikk forankret i kost-nytteprinsippet. Mye av «klimapolitikken» handler om «klimatiltak» som åpenbart ikke fører til redusert globale CO2-utslipp. Klimapolitikken er nå styrende for innenrikspolitikken, energipolitikken, finanspolitikken, utenrikspolitikken, samferdselspolitikken og næringspolitikken. …»
«Norge har ikke behov for vindturbiner. Vindturbiner krever store installasjoner og arealer for å hente ut lite energi. Dermed blir vindkraft også den energikilden som kanskje har det største miljøfotavtrykket. Det har fra utbyggere og politikere aldri blitt presentert et ærlig regnestykke på netto energiproduksjon eller CO2-besparelse for vindkraftindustrien som helhet. …»
Fremskrittspartiet
«under både produksjon, drift og destruksjon. 26 27 Fremskrittspartiet vil: 28 • føre en effektiv klima- og miljøpolitikk fri for politiske symboler 29 • basere politikken på aktiv bruk og forvaltning fremfor vern av naturen 30 • støtte forsknings- og teknologiutviklingsprosjekter som kan bidra til redusert fotavtrykk 31 på klima og miljø 32 • basere all gjennomføring av klimatiltak på en grundig kost/nytte-analyse 33 • bruke klimakvoter for å gjennomføre utslippskutt der det er mest kostnadseffektivt 34 • fortsette å utvikle olje, gass og leverandørindustrien i Norge 35 • starte en aktiv polit …»
«91 KLIMA 1 Jordens klima skifter over tid og vi vil legge et føre-var-prinsipp til grunn for klimapolitikken i 2 stedet for å kanalisere all innsats i en bestemt retning. Det betyr at det er fornuftig å prioritere 3 tiltak som har en tilleggseffekt utover det å være et klimatiltak. 4 5 Det forskes for lite på naturlige klimaprosesser. Vi vil stimulere til bredere forskning og åpen, 6 kritisk debatt rundt årsaker til, og omfanget av, klimaendringer. …»
Generasjonspartiet
«Generasjonspartiet går ikke med på at natur skal ofres i klimaets navn. Vi er lei av grønnvasking mens naturen dør. Vi kjemper for en helhetlig miljøpolitikk som beskytter livsgrunnlaget vårt, ikke bare CO₂-regnskapet, men et ordentlig ærlig naturregnskap. Miljøvern handler om mer enn utslippstall. Det handler om luft, vann, mat, dyr og menneskets rett til å leve i en levende verden.»
«5 3.6 Livsstilsmedisin som grunnpilar 38 Rettferdig hjelp – i Norge og i verden 39 3.7 Innvandring - Samfunnskontrakt og antall asylanter 39 3.8 Urbane kvaliteter i distriktene 42 Naturvern, naturpleie og ekte miljøvern 43 3.9 Nei til symbolpolitikk og grønnvasking 43 3.10 Vindturbiner 44 3.11 Havet 44 3.12 Forbud mot giftige utslipp og mikroplast 44 3.13 Elver og fossekraft 45 3.14 Dyrevelferd 46 3.15 Rovviltpolitikk 47 DEL 4 48 GPS PROGRAM SEKTOR FOR SEKTOR 48 Mat, bolig og energi – Bærebjelkene for samfunnet 48 4.0 Bolig 48 4.1 Bygging av 125 000 nye boliger som beredskap 48 4.2 Leiemarkede …»
Høyre
«Klimaproblemene er vår tids største utfordring. Norge skal omstilles til et lavutslippssamfunn innen 2050 og oppnå betydelige utslippsreduksjoner innen 2030 i samarbeid med EU. Dette samarbeidet gir større fleksibilitet og er mer kostnadseffektivt enn å oppnå målene alene og sikrer at norske bedrifter har like rammevilkår som sine konkurrenter i Europa. Høyre vil ta markedet i bruk i miljøets tjeneste for å gjøre det lønnsomt å gjennomføre god klimapolitikk, og bidra til å skape vekst og lønnsomme grønne jobber. Høyre vil forsterke forurenser betaler-prinsippet i skatte- og avgiftssystemet. …»
«(punktutslippsprogram) for å kutte utslippene fra de største utslippspunktene i Norge, for eksempel ved å bruke karbondifferansekontrakter hvor det er konkurranse om å be om minst støtte • sikre at Enova i større grad støtter tiltak som raskt kutter utslipp eller sparer energi, herunder gi Enova mulighet til å støtte moden teknologi gjennom punktutslippsprogrammet • videreføre en CO2- kompensasjonsordning for industrien, hvor ordningen i større grad gir investeringer i utslippsreduksjoner og energieffektivisering • at Norge deltar fullt ut i EUs karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM) for å hin …»
Industri- og Næringspartiet
«vi har kapasitet til å ta imot og integrere. Samtidig vil vi styrke innsatsen for verdens mest sårbare gjennom målrettet bistand og kvoteflyktninger i samarbeid med FN. INP ønsker raskere saksbehandling, tydeligere returpolitikk og bedre integrering – med språk, utdanning og arbeid i sentrum. Vi sier nei til utnyttelse og menneskesmugling, og ja til en politikk som kombinerer medmenneskelighet med kontroll og bærekraft. 5 - 4 M ILJØ Miljø og klima er ikke det samme – og INP vil sette miljøet først. …»
«Side 68 av 70 Partiprogram Industri- og Næringspartiet 2025-2029, V 2.99 5 - 4 M ILJØ Miljø og klima er to ord som ofte nevnes i samme setning. INP mener at det er på tide å se på disse begrepene adskilt, da vi ser at miljøet vårt ofres til fordel for klimamålene. Verden har mange miljømessige utfordringer, men vi ser at utslipp av CO2 får svært mye fokus. Klima har derfor fått et eget punkt i partiprogrammet. Miljøvern handler om å beskytte jorden vår mot utslipp av gift til jord, sjø og luft. Det handler om å ta vare på natur- og kulturlandskap. …»
Fra «Helsetilbudet må i størst mulig grad gjenspeile innbyggernes behov» (2025–2029). Åpne hele programmet
Konservativt
«Klassisk kristen forståelse legger <l grunn at jorden er skapt av Gud, og at mennesket har et forvalteransvar. Konserva<vt mener derfor vi må forvalte kloden og ressursene som finnes her på en langsik<g og bærekraWig måte, <l beste for oss selv og frem<dige generasjoner. Industriutvikling og økonomisk vekst må skje på en måte som ikke ødelegger kloden for dem som kommer e;er oss. KonservaKvt ser det naturlig å skille mellom klimapoliKkk, miljø og forvaltning. …»
«pengeoverføringer Kl andre land og internasjonale organisasjoner basert på klimapoliKkk må stanses umiddelbart. SkaHer og avgi[er i Norge relatert Kl det samme må avvikles, inkludert avgi[er reHet mot CO2-utslipp. Dårlig fundert og tendensiøs klimapropaganda skal ut av skoleverk og læreplaner, og poliKsk akKvisme og ideologisk indoktrinering skal ikke forekomme i lærebøker på noe nivå. …»
Kristelig Folkeparti
«Klimakrisen krever at Norge omstilles til et nullutslippssamfunn innen 2050. Omstillingen vil bli krevende, men Norge har gode forutsetninger for å lykkes med det grønne skiftet. Vi har økonomiske muskler, sterke kunnskaps- og teknologimiljøer og er en stor produsent av fornybar energi. For å nå målet om å bli et nullutslippssamfunn innen 2050 må vi skape en lavutslippsøkonomi med nye, grønne arbeidsplasser, vi må omstille olje- og gassnasjonen til et fornybarsamfunn, vi må utvikle verdens mest miljøvennlige transportsystem og vi må kutte klimagassutslipp i alle sektorer. …»
«Samferdselssektoren står for om lag en tredjedel av klimagassutslippene i Norge. For å lykkes med å gjøre transporten utslippsfri må alle fossile drivstoff ut av markedet, og teknologien må skiftes ut i alle kjøretøykategorier. Samtidig må vi redusere lokale miljøproblemer knyttet til transport, som nedbygging av natur og matjord, luftforurensning og støy. Veksten i personreiser må komme innenfor kollektiv, sykkel og gange. Kristelig Folkeparti vil: • Redusere klimagassutslipp fra sektoren ved å fase inn null- og lavutslippsteknologi, og øke omsetningen av bærekraftig biodrivstoff. …»
Kystpartiet
«Kystpartiet mener at man bør få kartlagt og sikret miljøfarlige vrak langs kysten. Kjente vrak som kvikksølv-ubåten ved Fedje skal ryddes opp. Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja må sikres varig vern mot petroleumsaktivitet. Kystpartiet går inn for en endring av plan- og bygningslovens forbud mot bygging i strandsonen. Denne bestemmelsen må tilpasses den lokale virkelighet. Slik det er i dag gjør lokale næringsmessige og topografiske forhold at loven får uheldige konsekvenser. …»
«lavfrekvent stråling. Eksempelvis er vi mot smartmålerne og mener at kraftlinjer må legges i jordkabel så langt det lar seg gjøre. Vi ser det som nødvendig med et bredt strålevern hvor man blant annet satser på forskrifter som hjelper oss å unngå unødvendig stråling i skoler og på arbeidsplasser, regler som ivaretar forbrukervern hvor produkter på en unødvendig måte bidrar til et høyere strålevern, samt støtte til produktutvikling som kan redusere strålenivået Overskuddsmasse i forbindelse med utbyggingen av tunneler i forbindelse med vei, jernbane og skipstrafikk, vannkraftutbygging og gruved …»
Miljøpartiet De Grønne
«MDG vil: Norges mål og tiltak 1. At Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser i Parisavtalen. Vi skal nå netto null utslipp i 2045, og kutte minst 80 prosent av våre territorielle utslipp innen 2035, uten at handel med internasjonale klimakvoter eller vår internasjonale innsats regnes med. 2. Sette eget klimamål for utslipp som kommer av endringer i skog, arealbruk og karbonlagring til havs, og et eget mål for å kutte utslipp som kommer av forbruket vårt. 3. …»
«klimaet blir bedre, ikke verre. Samtidig skal de med minst i samfunnet få bedre råd, med en større andel av inntektene enn i dag. Maten, lufta og vannet skal være rent Plast og miljøgifter spres i dag over hele jordkloden, til jord, luft, vann og mat. For mange av stoffene har vi begrensede kunnskaper om langtidsvirkningene på menneskers helse, men vi vet likevel at barn og gravide er spesielt sårbare. Føre-var-prinsippet må legges til grunn både når det gjelder produksjon, bruk og opprydding av stoffer vi vet er skadelige, og nye stoffer med ukjent effekt på mennesker og natur. …»
Norges Kommunistiske Parti
«Skiftet i klimavennlig retning må være &laquo;rødt og rettferdig&raquo; og skape arbeidsplasser for nødvendig reproduksjon (mat, energi, bolig, omsorg, fred, fritid osv.). Staten må føre en aktiv klima- og miljøpolitikk for trygg og varig økonomisk virksomhet til gunst for alt liv på Jorden. &Oslash;konomisk politikk (transport, industrier, fornøyelser, eierskap osv.) må ha solid økologisk fokus. NKP vil kjempe for at arbeiderklassen under klima- og miljøomstillinger sikres anstendig materiell og sosial trygghet.»
«Klima- og miljøkampen henger nøye sammen med kampen for sosial rettferdighet og fred. Vi løser ingen miljø- og klimakrise uten å gå til roten av krisen, dvs. det økonomiske-politiske system som driver rovdrift på mennesker og natur.»
Norgesdemokratene
«Vi vil bevare det biologiske mangfoldet slik at nye generasjoner nordmenn også får mulighet til å nyte godt av fri og mest mulig uberørt natur. Et sunt og godt forhold til naturen er en viktig del av vår nasjonalarv. Vi vil ha slutt på dagens «klimapolitikk» og medfølgende kostbare planer om overgang til en grønn økonomi som vil ha liten eller ingen effekt på klimaet. Vi vil bekjempe oppfatningen av CO2 som forurensning, og forholde oss til vitenskapelige fakta som tilsier at klimaet er et naturfenomen i konstant endring som vi hverken har kontroll eller styring over. …»
«ND tror og ønsker at oljeeventyret skal fortsette så lenge det er behov for olje og gass. Vi ønsker å styrke både oljenæringen og Nord-Norge ved å tillate olje- og gassutvinning lenger nord. Vi ønsker å utnytte alle våre energiressurser så lenge som mulig. ND vil arbeide for at videre satsing på oljevirksomhet i Nord-Norge skjer med den ytterste varsomhet, og at det stilles strenge miljøkrav. Lofoten, Vesterålen og Senja er gyteområder for den norsk-arktiske torsken. ND går derfor imot oljeaktivitet i disse områdene. …»
Partiet De Kristne
«Klassisk kristen forståelse legger til grunn at jorden er skapt av Gud, og at mennesket har et forvalteransvar. Partiet De Kristne mener derfor vi må forvalte kloden og ressursene som finnes her på en langsiktig og bærekraftig måte, til beste for oss selv og fremtidige generasjoner. Industriutvikling og økonomisk vekst må skje på en måte som ikke ødelegger kloden for dem som kommer etter oss. Partiet De Kristne ser det naturlig å skille mellom klimapolitikk, miljø og forvaltning. …»
«variasjoner og menneskeskapte endringer. Alle funn viser at kloden har vært betydelige varmere tidligere med positive virkninger for både plante- og dyreliv. Frykten for variasjoner i klima kan tvinge fram uoverveide tiltak med høye kostnader for økonomi og kultur, og bereder grunnen for overnasjonal styring på bekostning av frihet og selvstyre. På denne bakgrunnen vil Partiet De Kristne trekke Norge ut av internasjonale klimaavtaler, trekke tilbake forpliktelser og avvikle eller omprioritere alle klimatiltak og bevilgninger knyttet til dette formålet. …»
Partiet Sentrum
«112 Internasjonalt bærekraftig samarbeid Klimaet er definert som en trussel mot menneskeheten, og må løses i fellesskap. Partiet Sentrum vil følge internasjonale konvensjoner og traktater innen klima og miljø og arbeide aktivt for å etterleve anerkjente prinsipper for internasjonal klima- og miljørett. Eksempler på slike prinsipper er føre-var prinsippet, forurenser betaler-prinsippet og prinsippet for felles, men differensiert, ansvar og kapasitet. …»
«121 PARTIET SENTRUM Byggsektoren står for 40% av energibruken i Norge, og endringer er nødvendige for å nå klimamålene. Moderne byggeteknikker må tas i bruk og videreutvikles. Strengere krav vil gjøre det enklere for hele byggenæringen å levere på klima. Løsningene, kompetansen og markedet for klimasmarte bygg er allerede her. Statlige oppdragsgivere må gå foran og bidra til utvikling av miljøriktig bygging. …»
Pensjonistpartiet
«• Mål om utslipp og andre krav til miljø må være realistiske og oppnåelige, samt også vurdert i forhold til økonomisk bærekraft. • Vern av skog, dyrket mark og bevaring av kulturlandskapet. • Skog, myr, tang og tare skal regnes inn i klimaregnskapet. • Større satsning på nye, effektive fornybare energikilder. • Vi sier nei til vindkraftutbygging i norsk natur og i norske havområder. • Økt statlig støtte til energiøkonomise- ring som et miljøtiltak forhusholdninger, næringsliv og offentlig bygg. • Økt utbygging av kollektivtilbudet i byer og tettsteder, samt bedre tilbud i distriktene. …»
«• Norge skal bidra til videreutvikling av Pensjonistpartiets grunnsyn er at det er både vår plikt og vårt ansvar å ta vare på miljøet med bærekraf- tig bruk av naturresursene.»
Piratpartiet
«Det er godt dokumentert og vitenskapelig konsensus om at menneskelig aktivitet er i ferd med å føre til alvorlige miljø- og klimaendringer, dette må hensyntas og handles etter. Vitenskap og teknologi vil ikke nødvendigvis alene redde verden, og kan i noen tilfeller utgjøre en risiko for katastrofale konsekvenser. Samfunnet må redusere unødvendig forbruk og forsøpling, og arbeide for å utvide bruk av og forskning på fornybar energi.»
«Vi må bygge et bærekraftig samfunn som ikke bidrar til ødeleggelse av klima og miljø, et samfunn som tilpasser energi- og ressursforbruk til et akseptabelt nivå.»
Rødt
«klimagassutslippene reduseres gradvis, og vi må begynne nå. c) At Norge skal jobbe for ambisiøse internasjonale klimaavtaler, og gradvis forsterke forpliktelsene til nasjonale utslippskutt vi melder inn til FN. d) At kuttene i klimagassutslippene til rike land skal tas innenlands, ikke gjennom kvotekjøp, uten at ambisjonene om å bidra med klimafinansiering til utslippskutt i andre land skal kuttes. e) Øke bevilgninger til miljø- og klimatiltak i det globale Sør gjennom bilaterale og multilaterale kanaler i form av gaver heller enn lån, slik at dette ikke øker gjeldsbyrden i Sør. …»
«Rapporter fra FNs klimapanel viser at vi må halvere verdens klimagassutslipp innen 2030 og ha netto null utslipp innen 2050 for å ha mulighet til å unngå de mest katastrofale klimaendringene. Dette er endringer som hardest rammer de fattigste og mest sårbare landene og menneskene i verden. De menneskeskapte klimaendringene er i stor grad forårsaket av kapitalismens veksttvang. Vi tåler ikke et økonomisk system som krever stadig økt forbruk på en klode med begrensede ressurser. «Grønn vekst», slik tilhengerne av kapitalismen bruker begrepet, er utopisk og misvisende. …»
Samfunnspartiet
«- er opptatt av miljøet, stopp i oljeleting og satsing på fornybar energi. Oljeeventyret er over, vi må se oss om etter nye inntekskilder.»
Senterpartiet
«Senterpartiet vil: – Stimulere til nasjonale og regionale næringsprogrammer som Grønt industriløft og grønne næringsetableringer. – Kartlegge hvordan utslippene fra Norges 50 største punktutslipp kan reduseres. – Ta i bruk differansekontrakter for å stimulere til ny teknologi hvor industrien har sine største punktutslipp av klimagasser. – Vurdere kritisk hvilke deler av EUs samarbeid på klimaområdet som tjener norske interesser å delta i. – Øke klimainvesteringsfondets kapitalbase for å gi verdiskaping og utslippskutt i utviklingsland. …»
«Senterpartiet vil: – Betale bedrifter som fanger og bruker CO2, såkalt omvendt CO2-avgift, for å få fortgang i industriell karbonfangst. – Etablere en nasjonal satsing på CCU (fangst og bruk) ved fangst av CO2, som gir nye muligheter for verdiskaping. – Tilrettelegge for produksjon av nullutslipps energibærere i Norge. – Bruke naturlig karbonfangst gjennom hav, skog og jord for å øke karbonopptaket og forebygge klimaendringer. – Utvide BIONOVAs mandat til utvikling av verdiskaping knyttet til karbonfangst i skog, jord og hav. …»
Fra «Gjennom aktiv bruk og god forvaltning av havet, jorden og skogen kan» (2025–2029). Åpne hele programmet
Sosialistisk Venstreparti
«Skal vi få til dette, må vi gjøre følgende grep: 1) etablere en nasjonal strategi for klimakutt og vern av natur, en grønn bok, som er styrende for all budsjettering og regulering 2) iverksette en nasjonal omstillingsplan for oljevirksomheten i samarbeid med partene i arbeidslivet, der målene i Parisavtalen er styrende for tempoet i omstillingen 3) bruke statens økonomiske virkemidler til å bygge nye grønne industrier og næringskjeder i hele landet, samtidig som staten sikrer eierskap og fortjeneste fra nøkkelindustrier som er en del av klimasatsingen Alle ressursene vi trenger til å omstille …»
«verdens rikeste må ta sin del av utslippskuttene. Vi må få på plass løsninger som gir klimakutt i industrien, fase ut petroleumsproduksjonen og redusere utslippene fra transportsektoren. Vi må prioritere hvor vi bygger i naturen, og ikke gi frislipp til nye hyttefelt og motorveier. Vi trenger en helhetlig arealforvaltning, slik at ikke natur bygges ned stykkevis og delt. Vi trenger å reparere mer ødelagt natur. Kulturlandskap og kulturminner er viktig for vår identitet og forståelse av fortida. …»
Venstre
«vil i tillegg innføre målrettede tiltak for å redusere utslippene fra de største utslippsskildene i landet. For å sikre konkurransekraften i norsk næringsliv, vil Venstre snarest mulig slutte Norge til EUs karbongren- sejusteringsmekanisme (CBAM), fjerde energimarkedspakke og annen relevant lovgivning innen miljø og klima. Forbruk i Norge fører til indirekte utslipp. Dette gjelder for eksempel når vi importerer, kjøper og forbruker varer som er produsert i andre land. Venstre vil utvikle systemer for å måle og redusere de indirekte utslippene Norge bidrar til. …»
«20 21 ISTOCKPHOTO.COM •Heve kompetansen til offentlige innkjøpere, for å bygge tverrfaglige fagmiljøer med kompetanse på klima, miljø og sirkulærøkonomi. • Stille krav til at produkter skal ha reservedeler og være reparerbare i hele levetiden til produktet. • Innføre en matkastelov etter modell fra Frankrike. • Halvere matsvinnet i Norge innen 2030 og legge til rette for at rest- produkter kan brukes som blant annet dyrefôr, biodrivstoff, biokull eller gjødsel. • Heve den øvre grensen for skattefritak på inntekt fra utleie av egen bolig, fritidsbolig og bil. …»
Fra «Verden har allerede funnet mer fossil energi enn klimaet tåler at vi» (2025–2029). Åpne hele programmet

22 av 27 registrerte partier har offentlig tilgjengelig program. Partier uten sitater her omtaler ikke temaet tydelig i programmet sitt — eller har ikke publisert noe program.

Hva mener du om saken?

Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.

Kilde: eInnsyn