31/169 - Homstean terrasse - tillatelse til opparbeidelse vei, VA-anlegg og tomter

«fremtiden, og vil ha en sterk statlig styring av jernbanesektoren. For å hindre fragmentering av ansvaret og en mer komplisert reisehverdag for den enkelte, vil vi si nei til privatisering av persontrafikk, drift og vedlikehold på jernbanen. Prisveksten ved bygging av vei og jernbane har vært sterk de siste årene. Arbeiderpartiet mener at utbygging av infrastruktur må gjennomføres på en måte som gir mest mulig igjen for pengene. …»

«enklere og tryggere reisehverdag for folk, og økt konkurranseevne for næringslivet. Samtidig skal vår samferdselspolitikk bidra til å oppfylle Norges klima- og miljømål og til at byene når nullvekstmålet for persontransport med bil. Vi må derfor planlegge arbeidsplasser og boligutbygging bedre for å sikre en kortere og raskere reisevei i hverdagen. Veier, jernbane, havner og flyplasser binder Norge sammen og er helt avgjørende for bosetting og arbeidsplasser. Samfunnet har et stort ansvar for at denne infrastrukturen fungerer godt, og Arbeiderpartiet skal sørge for det. …»

«10 RETTFERDIGHET | INNOVASJON | NYTENKING | FORNUFT | LIKHET | LIVSKVALITET | DEMOKRATI 2.5 Fergetrafikk For næringsliv og fastboende langs kysten er fergetilbudet livsnerven som binder samfunn, hjem og arbeidsplasser sammen. Dette er grunnen til at vi alltid må kjempe for et godt fergetilbud til en akseptabel pris. Langs kysten er fergebilletten bompengene, og FP er sterkt imot høye fergepriser. Fylkeskommunene får for lite penger sett i forhold til de økende utgiftene de har til blant annet fergedrift og fylkesveivedlikehold. …»

«9 RETTFERDIGHET | INNOVASJON | NYTENKING | FORNUFT | LIKHET | LIVSKVALITET | DEMOKRATI 2.3 Luftfart Luftfart er en del av kollektivnettet i vårt langstrakte land. FP vil opprettholde et godt flyrutenett i Norge. Dersom ulønnsomme flyplasser skal opprettholdes, skal dette gjøres ved bevilgninger over statsbudsjettet. Flyplassene på kortbanenettet knytter landet sammen. Det gjør det mulig å bo og drive næringsvirksomhet i hele landet. Dette var bakgrunnen for at staten startet utbyggingen på 1960-tallet. Det er minst like viktig i dag. …»

«kollektivmidler brukes ut fra et samlet transportbehov i befolkningen. 28 29 Bruk av konkurranse vil styrke transporttilbudet, antallet avganger og sette søkelys på 30 kundens behov. Bruken av subsidier i kollektivtrafikken må reduseres og bilistene skal ikke 31 lenger måtte være ansvarlig for drift av kollektivtilbudet i byene. Staten skal ha det 32 økonomiske ansvaret for driften av kollektivtransporten. Alle gode krefter må få ta del i 33 utviklingen av driftstilbudet i kollektivtrafikken. …»

«bruk av konkurranse i driften av enkeltflyplasser eller grupper av flyplasser 32 • innføre ordning med avløsningsmidler i forbindelse med endringer i flyplasstruktur 33 • arbeide for at utvalgte flyplasser, som har nærhet til høy produksjonsaktivitet av varer 34 for eksport, skal utvides til også å ta imot utenlandsfly 35 36 37 Sjøtransport 38 Sjøtransport er særdeles viktig for norsk næringsliv. Skiping av gods sjøveien kan bli enda 39 mer konkurransedyktig dersom man både nasjonalt og lokalt planlegger en infrastruktur som 40 muliggjør en god utnyttelse av vår unike kyststripe. …»

«• Vi vil bygge ut en hurtig jernbane til Nord-Norge gjennom Sverige og vurdere tilsvarende for Meråkerbanen og strekningen Oslo-Gøteborg (se pkt. 3.2 om finansiering)»

«Dette punktet ligger under totalforsvaret fordi veinettet, toglinjer og andre ferdselsårer er en viktig del av infrastrukturen for beredskap, krig og krise.»

«konkurranseutsette strekninger og beholde Flytoget AS. Punktligheten og regulariteten er stadig for dårlig på jernbanen, til tross for økte bevilgninger. Mange prosjekter løper ut av kontroll i planleggingsfasen. Det er nødvendig å finne nye løsninger som gir bedre resultat. Høyre vil at de gode erfaringene med Nye Veier AS også kan brukes på jernbaneutbygging. …»

«Høyre vil sørge for et godt kollektivtilbud i alle deler av landet. Behovene og mulighetene er ulike i store byområder og områder med spredt bebyggelse. I områder med lav befolkningstetthet er gode overganger til buss og tog et viktig tilskudd til bilen. I storbyene er et fleksibelt, klimavennlig kollektivtilbud kombinert med gode gang- og sykkelveier nødvendig for å håndtere en fremtidig befolkningsvekst. Det krever store statlige investeringer. …»

«Side 32 av 70 Partiprogram Industri- og Næringspartiet 2025-2029, V 2.99 2 - 8 K OLLEKTIVTRANSPORT Det skal satses aggressivt på utbygging av kollektive løsninger. INP ønsker å fase kollektivtransporten i Norge til å bli et brukervennlig gratistilbud. Gjennom en egenandel, som ved helseforetakene, skal de som ønsker å bidra til et renere miljø kunne tilbys gratis kollektivtransport på tog, ferger, T-baner, trikk, bybaner, buss osv. …»

«Side 33 av 70 Partiprogram Industri- og Næringspartiet 2025-2029, V 2.99 2 - 9 V EI OG OFFENTLIG INFRASTRUKTUR, BOMPENGEFINANSIERING Vi er sterkt imot prinsippet med bompengefinansiering av veiutbyggingen, som er basert på at samferdselsdepartementet er gitt tillatelse til å kunne kreve bilistene for bompenger, noe som ser ut til å ha blitt mer regelen enn unntaket. § 27 i Veglova: Med samtykke frå Stortinget kan departementet fastsetje at det skal krevjast bompengar på offentleg veg, fastsetje storleiken på avgiftene, og setje vilkår om bestemt bruk av avgiftsmidlane. …»

«KonservaKvt vil arbeide for at kortbaneneHet for fly har gode rammevilkår, og at flyruter er Klpasset behovet Kl næringsliv og innbyggere. Flytrafikken står for en liten del av klimagass-utslippene i Norge, og vi ønsker ikke en særnorsk avgi[ som virker konkurransevridende i forhold Kl europeisk lu[fart. Norge er et land med store avstander, og vi trenger både rimelige flybilleHer og lokale flyplasser for å sKmulere næringslivet i distriktene. Vi ønsker at flyseteavgi[en tas bort for å sKmulere bosebng og verdiskaping i hele landet. …»

«•Ta hensyn Kl folks behov for bil både i byer og på landsbygda •Øke vrakpanten i en Kdsbegrenset periode for å fornye bilparken •At riks- og stamveineHet må sikres med krabbefelt og skikkelige forbikjøringsmuligheter, og det må i større grad satses på fysisk skille mellom kjøreretningene •SeHe opp MC-vennlige underskinner på rekkverk i farlige svinger •Styrke arbeidet med ras- og skredsikring som en konsekvens av naturlige klimaendringer •Øke bredden på veiskulder for å gi plass Kl sykkelfelt i byer og teHsteder 9.3 Veiprising KonservaKvt vil finansiere all veibygging over statsbudsjeHet, uten …»

«• Videreføre finansieringen og porteføljen til Nye Veier AS. • Iverksette planlegging og gjennomføring av tiltak for å forkorte reisetiden mellom norske og skandinaviske byer der tog kan konkurrere med fly. • Styrke togets kapasitet og frekvens der tog kan spille en avgjørende rolle for å knytte sammen bo- og arbeidsmarkedsregioner på en kapasitetssterk og bærekraftig måte. • Ha et konkurransedyktig jernbanetilbud med nok kapasitet, og vurdere endringer i organisering og ressursutnyttelse for å oppnå dette. • Redusere vedlikeholdsetterslepet på norsk jernbane. …»

«• Bruke omsetningskrav og avgiftspolitikken til å sikre økt bruk av bærekraftig biodrivstoff i luftfarten. • Sikre at innbyggere i distriktene også får tilgang til ny teknologi og mobilitetsløsninger. • Opprettholde statens andel av finansieringen av store kollektivprosjekter i og rundt de største byene. • At staten skal ta terskelkostnadene ved investeringer i nye fornybare transportløsninger for å gjøre fylkeskommunal kollektivtransport utslippsfri. • Jobbe for snarlig innføring av bærekraftig karbonnøytralt/ikke-fossilt drivstoff til konvensjonelle fly på norske flyplasser. …»

«Kystpartiet vil: - at alle ferger skal være gratis - at veinettet skal rassikres, utbedres og utbygges uten bruk av bompenger eller veiprising - at Stad-skipstunnelen realiseres i første planperiode - Videreføre småflyplasser /dagens stamrutenett -»

«Havnene for godshåndtering må opprettholdes. Av hensyn til miljøet og samfunnskostnader bør mest mulig av godstransporten overføres fra vei til kjøl og jernbane.»

«8. Tilrettelegge for et økosystem av mobilitetsløsninger der kollektivtilbud, sykkel, og gange, dele- og mikrokjøretøy fungerer så effektivt sammen at de utkonkurrerer privatbil på pris og tilgjengelighet i befolkningstette områder. 9. Legge føringer om at alle tilbydere i mobilitetsmarkedet skal være tilgjengelige i felles nettløsninger for bestillinger av kollektivreiser. 6.4 Tog MDG vil: 1. Prioritere flere avganger, bedre punktlighet, nedkorting av reisetid og vedlikehold gjennom å ta igjen etterslepet, forhindre feil og gjennomføre raske strekningsutbedringer. 2. …»

«3. Stille krav om nullutslipp i alle offentlige anbud både for kollektivløsninger, produksjonen av transportmidler og anleggsfasen i veiprosjekt. 4. Forenkle organiseringen av samferdselssektoren med færre selskaper og etater, og vurdere en felles transportetat som samordner ressursene i bærekraftig retning. 5. At vei- og skiltforskrifter gir kommunene økt myndighet til å innføre lokale reguleringer for bedre miljø- og klimatiltak i samferdselen, som nullutslippssoner, lavere fartsgrenser, nye skilt- og oppmerkingsregler, dynamisk trafikkregulering og tilrettelegging for syklister. 6. …»

«En moderne og rask jernbane fra helt sør til helt nord, vil kunne ha stor verdi for Nord-Norge spesielt, og landet generelt. Det vil kunne lette varetransport, og fremme turisme og miljø langt utover hva man i dag kan forestille seg. Alternative ruter for bil og tog, eller bil på tog, bør vurderes. Også eventuelt etapper gjennom Sverige og Finland. 13.6 Flere døgnhvileplasser for vogntog ND mener at det er alt for få døgnhvileplasser for vogntog i Norge. ND vil derfor strategisk bygge ut flere, særlig mellom Oslo og Svinesund med tanke på den økte godstrafikken på denne strekningen. …»

«samlet miljøbelastning sammenlignet med moderne bensin- og dieselbiler. Elbiler har dessuten andre ulemper som f.eks. større brannrisiko (vanskelig å slukke) ved kortslutning og kollisjon. Å favorisere elbiler med lavere skatter og avgifter blir derfor meningsløst. Siden ND uansett ønsker å redusere eller avskaffe mesteparten av de skatter og avgifter som i dag pålegges privat samferdsel, vil opprettholdelse av eventuelle avgifter på bensin- og dieselbiler av miljøhensyn fremstå kun som uberettigede straffegebyrer. …»

«Partiet De Kristne vil ha en langsiktig og reell satsing på jernbane som et miljøvennlig og trafikksikkert transportmiddel. Det er nødvendig med betydelige investeringer i Jernbaneverkets infrastruktur med dobbeltspor på viktige strekninger. Vi ønsker at jernbanenettet åpnes for fri konkurranse, slik at skinnegående transport kan bli mer konkurransedyktig. Partiet De Kristne støtter InterCity-utbyggingen. Denne må gjennomføres raskt med oppgradert standard til dobbeltspor. Det må også legges opp til å bygge ut og ruste opp jernbanen også rundt større byområder i Norge. …»

«• Avvise bruk av rushtidsavgifter og tilsvarende for å regulere bilbruk 9.4 Kollektivtransport Kollektivtransporten er viktig, særlig i byene, og Partiet De Kristne vil satse på raskere framkommelighet, god tilgjengelighet og lavere priser. Kollektivtilbudet må også gjøres mer tilgjengelig for personer med ulike funksjonshemninger. Ordningen med ungdomskort og studentrabatt bør videreføres og utvides til å gjelde flere transporttilbud. Langs kysten vår er et godt fergetilbud svært viktig. Partiet De Kristne vil prioritere frekvens og kapasitet. …»

«129 PARTIET SENTRUM • Arbeide for å fornye traseer og kutte flaskehalser, slik at reisetiden med tog Oslo-Bergen og Oslo-Trondheim kuttes til fire timer innen 15 år • Avbryte eksperimentet med anbud og ansvarsoppsplitting i jernbanen • Iverksette oppstart på bygging av Ringeriksbanen innen utgangen av stortingsperioden • Øke jernbanens kapasitet gjennom Oslo med ny sentrumstunnel • Utvide kapasiteten for gods- og persontog med nye dobbeltspor, kryssingsspor og oppgradering av tekniske anlegg • Oppgradere og delektrifisere Nordlandsbanen, og utrede mulige traseer for en Nord-Norgebane nord for …»

«131 PARTIET SENTRUM I byområder må kollektivtilbudet være godt nok til at dette kan være førstevalget. Et velfungerende kollektivtilbud vil hindre behovet for å ha eget transportmiddel. Lett tilgang og gunstige billettpriser vil gjøre det mer attraktivt å bruke kollektivt, både buss og bane. Det bør prioriteres kollektivfelt på køutsatte strekninger. For at kollektivtransport skal være et mulig valg for alle, må kollektivtransport være universelt utformet. Taxi er den fleksible del av kollektivtransporten og har et viktig samfunnsoppdrag. …»

«• Bygging og vedlikehold av fylkes, riksveier og Europaveier i Norge finan- sieres i sin helhet over statsbudsjettet. Ferger er en del av stamveinettet. • Bompengefinansiering fjernes. Der det inntil videre kreves bompenger, må dette gjelde alle biler. • Slå sammen alle bomselskap i Norge til ett selskap. Bompengene skal kun brukes til veien de kreves inn for. • Et godt bredbåndstilbud i alle deler av landet. • Mer gods over fra vei til båt og bane. Vi vil støtte videre utbygging av jernbanen. • Økt utbygging av gang- og sykkelveier. …»

«Statlig drevet kollektivtransport ønsker Piratpartiet å gjøre lovfestet billigere enn å benytte bil. På sikt ønsker vi å gjøre kollektivtransport gratis i den forstand at vi betaler for det via skattemidlene.»

«Senterpartiet vil: – Sikre statlig styring av norske jernbane, slik at staten får gode muligheter til å videreutvikle tilbud og infrastruktur. – Si nei til konkurranseutsetting, og vil fortsette arbeidet med å rydde opp etter jernbanereformen og redusere antall selskaper i jernbanesektoren. – Utrede hvordan framtidas jernbaneinfrastruktur i og ut av Norge på en best mulig måte kan dekke framtidas transportbehov, for eksempel gjennom å utbedre strekninger hvor jernbane effektivt kan og bør erstatte fly. …»

«sammen Infrastruktur som vei, jernbane, havner og farleder, ferger, hurtigbåter, bredbånd og flyplasser binder hele Norge sammen. Gode kommunikasjoner i landet vårt og til allierte naboland styrker totalberedskapen vår. Senterpartiet vil videreføre prioriteringen av å ta bedre vare på det vi har, redusere vedlikeholdsetterslepet og sikre økt oppetid og robusthet i systemet. Vi må utbedre der vi kan og bygge nytt når vi må. Gjennom å videreutvikle kollektivtilbudet og utvikle mer av eksisterende infrastruktur spares matjord og natur. …»

«Når vi skal reise langt eller frakte gods over store avstander, må vi velge jernbane. Utslippene og strømbruken fra elektrisk jernbane er nær null. Jernbane er dessuten svært arealeffektivt. Norsk jernbane har de siste årene vært preget av forsinkelser, signalfeil og store vedlikeholdsetterslep. Oppsplittingen av jernbanen i mange ulike selskaper har gjort det vanskeligere å plassere ansvar og drive politisk kontroll. Høyresidas jernbanereform har overført kontroll til EU gjennom EUs jernbanepakke 4. …»

«Det er ikke nok å bare bytte drivstoffet på person- og tungtransport på de lange strekningene. Når vi skal reise langt, eller frakte gods over store avstander, må vi velge jernbane. Utslippene og strømbruken fra elektrisk jernbane er nær null. Jernbane er dessuten svært arealeffektivt. Sjøtransport kan skje uten utslipp og uten inngrep i naturen. Vi kan ikke be folk ta toget, om toget ikke går. Alt for lenge har norsk samferdselspolitikk handlet om å klippe snorer på nye motorveier – den tiden må være forbi. …»

«å bedre samferdselsløsningene innad i bo- og arbeidsregioner. Nye veiprosjekter må skaleres ned for å ta vare på mer natur og matjord. Venstre vil i byene prioritere samferdselstiltak som reduserer luft- og støyforurensning i særlig utsatte områder og gir potensial for grønn byutvikling i bysentrum og ved knutepunkt. Reduksjon av lokal foru- rensning bør tas inn som et sentralt mål i Nasjonal transportplan. I dag er det fremdeles et stort etterslep på vedlikehold av jernbanen. Venstre vil hente inn etterslepet og samtidig styrke jernbanetilbudet gjennom flere dobbeltspor og krysningsspor. …»

«20 21 ISTOCKPHOTO.COM •
Heve kompetansen til offentlige innkjøpere, for å bygge tverrfaglige fagmiljøer med kompetanse på klima, miljø og sirkulærøkonomi. • Stille krav til at produkter skal ha reservedeler og være reparerbare i hele levetiden til produktet. • Innføre en matkastelov etter modell fra Frankrike. • Halvere matsvinnet i Norge innen 2030 og legge til rette for at rest- produkter kan brukes som blant annet dyrefôr, biodrivstoff, biokull eller gjødsel. • Heve den øvre grensen for skattefritak på inntekt fra utleie av egen bolig, fritidsbolig og bil. …»