Oppfølging av kommunestyrets vedtak om en samarbeidsavtale med Hommedal skolegård
Konsekvenser av valget
Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.
Nivå og ansvar
Kommunalt UR2 (Grimstad kommune), Grimstad.
Ansvarsområde: Grunnskole, barnehage, lokale veier, vann og avløp, arealplaner, helse- og omsorgstjenester, kultur.
Detaljert ja/nei-analyse
Utdypende konsekvens av vedtak vs. avslag fylles ut fra saksframlegget i den ukentlige oppdateringen. Vi legger aldri ut en gjettet konsekvens — les forslag til vedtak og sakspapirene under så lenge.
Budsjettet i helhet — Grimstad
De største tjenesteområdene i budsjettet (SSB KOSTRA, 2025):
Saken ser ut til å gjelde «Grunnskole» (tolket automatisk fra ordlyden). Årsbudsjettet der er 476 269 000 kr.
Styrer Grimstad mot pluss eller minus?
Grimstad har hatt minus i 2 av de siste 5 årene. Vedvarende minus betyr at driften koster mer enn inntektene — det kan over tid tvinge fram kutt eller nedleggelser i tjenestetilbudet, også i sektoren denne saken gjelder.
Netto driftsresultat viser om driften går i pluss eller minus, i prosent av inntektene. Det tekniske beregningsutvalget anbefaler minst 1,75 % over tid. Siste år (2025): 62 899 000 kr i netto driftsresultat.
Kilde: SSB, netto driftsresultat (kommunekonsern) — ikke AI-generert.
Partinøytral analyse etter utrednings-metode: bygget kun på sakspapirene og kjent forvaltningspraksis. Fordeler og ulemper er saklige analysepunkter, «Mulig konsekvens» er merket vurdering — og usikkerhet oppgis alltid ærlig. Fasit står i sakspapirene.
Faktisk vedtak
Vedtaket står i klartekst i møteprotokollen hos Grimstad kommune. Åpne protokoll/vedtak →
Kommunale og fylkeskommunale vedtak publiseres i organets eget system, ikke som strukturerte data i eInnsyn.
Hva sier partiprogrammene om Skole og utdanning?
Ordrette utdrag fra partienes egne nasjonale program, valgt automatisk med nøkkelordsøk på sakens tema — ingen tolkning fra plattformen. Sitatene vises på originalspråket. Les hele programmet for full sammenheng.
Arbeiderpartiet
«yngste De fleste elever på småtrinnet benytter seg i dag av skolefritidsordningen (SFO) etter skoledagen. De yngste tilbringer nesten like mye tid der som i klasserommet. Dette gjør SFO til en viktig del av hverdagen for barna. I mange kommuner gir SFO de yngste elevene en mer aktiv og variert dag med lek, fysisk aktivitet og andre aktiviteter. Det er likevel store forskjeller i tilbudet. Noen steder samarbeides det med lokale idrettslag, kulturskole, korps eller andre deler av frivilligheten om aktivitet i SFO-tiden, mens det andre steder er lite av det. …»
«skole der alle barn opplever tilhørighet, mestring og læring. Lik rett til utdanning er en forutsetning for et samfunn med like muligheter for alle. Mye er bra i skolen, og dyktige ansatte gjør en svært god jobb. Likevel går for mange ut av skolen uten den kunnskapen de trenger for å klare seg på neste nivå eller i livet generelt. I tillegg faller motivasjonen og trivselen gjennom skoleløpet. Det er en utvikling vi må snu. Arbeiderpartiet mener at en praktisk og variert skolehverdag øker læring og kunnskap for alle elever. …»
Folkets Parti
«32 RETTFERDIGHET | INNOVASJON | NYTENKING | FORNUFT | LIKHET | LIVSKVALITET | DEMOKRATI - Vi vil etablere prøveordning med leksefri heldagsskole i flere kommuner (f.eks 50 kommuner) - Vi ønsker at det skal være opp til kommunen selv om alle barn skal få et gratis måltid mat i skoletiden. Det blir ikke statlig finansiert - Vi vil at «skoleeier» skal ha et tydelig ansvar for å følge opp hver enkelt skoles arbeid med det psykososiale miljøet - Kunnskap om digitale medier er ferskvare. Skoleledere og lærere bør oppdateres i bruk av sosiale medier. …»
«33 RETTFERDIGHET | INNOVASJON | NYTENKING | FORNUFT | LIKHET | LIVSKVALITET | DEMOKRATI - Vi vil desentralisere pedagogisk-psykologiske tjenester og rådgivningstilbud etter nærhetsprinsippet - Vi vil sette inn ressurser på å forebygge rekruttering av kriminelle og narkomane ved grunnskoler og videregående skoler. - Vi skal jobbe for at færrest mulig dropper ut av videregående skole, blant annet ved å forbedre rådgivningstjenesten 6.4 Yrkesfag Norge trenger flere dyktige fagarbeidere. Vi vil styrke de yrkesfaglige utdanningene og stimulere flere til å ta yrkesfaglig utdanning. …»
Fremskrittspartiet
«72 Lærere og skoleledelse med kvalitet og autoritet 1 Fremskrittspartiet vil styrke læreryrkets status. Vi må sikre lærere og skoleledelse faglig 2 tyngde og god klasseledelse ved å gi rett til videreutdanning, at nyutdannede lærere får 3 kvalifisert veiledning og ved å redusere byråkratiet i skolen. 4 5 For å sikre tilgang til gode lærere må lønn og arbeidsforhold være tilfredsstillende. Mer 6 differensierte lærerutdanninger med ulik lengde, ulike praksismodeller og fleksible løp er 7 løsninger som bør vurderes når fremtidens skole og fremtidens lærerutdanninger skal 8 planlegges. …»
«69 • innføre opplæring i privatøkonomi og arbeidsliv i skolen 1 • styrke oppfølgingen av skolens plikt til å gi ekstra oppfølging av intensiv opplæring til 2 elever som henger etter i lesing, skriving og regning i 1.-4. klasse, og sette inn tiltak 3 • heve lærernes kompetanse til å fange opp elever som står i fare for ikke å ha forventet 4 progresjon i lesing, skriving og regning 5 • videreføre intensiv opplæring i overgangen mellom barneskole og ungdomsskole for å 6 fange opp de elevene som ikke har forventet progresjon i lesing, skriving og regning 7 • opprettholde karakterer i orden og oppf …»
Generasjonspartiet
«Vår visjon for framtidens skole er at vi alle er unike, alle er likeverdige, men ulike. Visjonen er å skape et samfunn basert på samspill, på dialog mellom mennesker som har fått hjelp til å utvikle sine individuelle evner. En skole som responderer og tilpasser seg den enkelte. En skole for et samfunn der veksten er i kvalitet, bevissthet, harmoni, skjønnhet og kjærlighet.»
«• Vi vil ha mer fysisk utfoldelse i skoletiden, tilpasset de ulike alderstrinnene og så langt som mulig de ulike elevene med kroppsøving, håndverk og hagearbeid.»
Høyre
«Høyre vil ha en kunnskapsskole som gir muligheter for alle, uavhengig av bakgrunn, kjønn og hvem foreldrene er. Høyre har høye ambisjoner for hver enkelt elev. Mye er bra i norsk skole. De fleste elevene trives og har en god relasjon til lærerne sine. Vi har høy lærertetthet og bruker mye penger på utdanning for alle. Flere fullfører videregående skole i dag enn for ti år siden. Det er også noen utfordringer. For mange elever kan for lite etter ti års skolegang, og for mange elever går for lenge på skolen uten å lære seg å lese, skrive og regne skikkelig. …»
«• sørge for at lærere har virkemidlene som trengs for å opprettholde ro og orden i klasserommet, for å fremme et best mulig læringsmiljø • etablere nye karriereveier for lærerne i skolen, for eksempel som lærerspesialister • styrke laget rundt elever og lærere gjennom bruk av andre faggrupper i skolen, blant annet sosialfaglig kompetanse • øke rekrutteringen av lærere og barnehagelærere til å jobbe på skoler og i barnehager med svake resultater og i levekårsutsatte områder, for eksempel ved å innføre en ordning med økt lønn eller sletting av studiegjeld • prøve ut nye ordninger for å skaffe sk …»
Industri- og Næringspartiet
«Side 7 av 70 Partiprogram Industri- og Næringspartiet 2025-2029, V 2.99 2 - 6 J USTISPOLITIKK OG DOMSTOLENE Trygghet er en grunnleggende rettighet – og INP vil sikre at staten leverer. Industri- og Næringspartiet mener at alle borgere skal kunne leve med trygghet og frihet innenfor lovens rammer. For å oppnå dette må rettsvesen, politi, helsevesen og beredskap ha tilstrekkelige ressurser og moderne verktøy. …»
«økning i ressurser for å styrke forsvaret mot slike angrep. Dette bør juridisk falle innunder PST, med en tverrfaglig mulighet opp mot forsvarsgrenene. Informative linker: Bekjempelse av datakriminalitet Nasjonalt cybersikkerhetssenter INP ønsker å reversere dagens domstolsreform og sentraliseringen som denne medfører. Det er viktig å kunne styrke domstolene og samtidig vedlikeholde strukturen med å kunne løse distriktssaker i distriktet. …»
Konservativt
«Skolen utgjør en stor del av barnas hverdag, og valg av skole er derfor vikKg for mor og fars reH Kl å velge oppdragelse i tråd med egen overbevisning. Det betyr at det i Norge må være full anledning Kl å starte og drive friskoler, både ut fra alternaKv pedagogikk og på religiøst grunnlag. 5.3 Offentlige og fri;stående skoler KonservaKvt mener det er et offentlig ansvar å se Kl at alle i skoleplikKg alder har et godt skoleKlbud. …»
«Konserva<vt vil: •Reformere norsk skole for å skape kvalitet som gir gode resultater og et trygt læringsmiljø •Myndiggjøre foreldrene, myndiggjøre lærerne og myndiggjøre rektorene •Lø[e guHers læringsresultater •OppreHe læringsarenaer for elever som ikke kan eller vil innordne seg i skolen •Overføre ansvaret for opplæring av psykisk syke elever Kl helsesystemet, og nerne ventelistene •Kreve at all undervisning skal være vitenskapelig begrunnet •Fjerne radikal kjønnsideologi og seksualiserende undervisning fra skoleverket •Innføre personlig økonomi som fag i ungdomsskolen 5.5 Videregående skole …»
Kristelig Folkeparti
«En god skole tar alle barn på alvor og ser dem som hele mennesker. Skolen skal gi alle barn kunnskap og grunnleggende ferdigheter, opplevelse av mestring og stimulere livslang lærelyst. Samtidig skal skolen ha et bredt syn på kunnskap og kompetanse. I samarbeid med hjem og familie skal skolen bidra til elevenes dannelse som ansvarlige, deltakende, forankrede og reflekterende samfunnsborgere. KrF vil at norsk skole skal bygge på grunnleggende verdier fra vår kristne og humanistiske kulturarv. …»
«Læringsøktene kan gjerne ta utgangspunkt i lekbasert læring og lignende pedagogikk. KrF vil gjøre det mulig for barnehagelærere å være kontaktlærer i "førskoleklassen". • Gjennomføre kvalitetsheving av skolen med fokus på læring og frilek, gjennom blant annet å: o Ha en kraftig reduksjon i antallet uketimer på grunnskolen og innføre førskole for 6-åringene. o Øke lønningene til lærerne. o Sikre frilek for alle trinn på barneskolen. o Ha en betydelig satsing på trykte lærebøker. o Gi lærere større fleksibilitet i hverdagen. o Gi kontaktlærere bedre tid til å følge opp elevene. …»
Kystpartiet
«Kystpartiet mener at alle barn skal ha rett til opplæring i sitt nærmiljø. Skolen skal samle elevene om en felles kulturarv i en felles, sosial kontekst og oppdra dem til demokrati. Kystpartiet vil beholde frie bøker og materiell, disse skal være på både bokmål og nynorsk. Vi vil ikke ha foreldrebetaling for skoleaktivitet. Kystpartiet mener skolen først og fremst er et offentlig anliggende, men vil åpne for private skoler som utgjør et livssynsmessig eller pedagogisk alternativ. …»
«Kystpartiet krever at sosialfaglige yrkesgrupper får plass som en del av skoler/utdanningsinstitusjoners støttesystem, for å oppfylle lovens krav og sikre at alle skoleelever i norsk skole skal få et godt tilbud som ivaretar og fremmer læring, helse og trivsel. • Dette innebærer at stillinger med sosialfaglig kompetanse blir beskrevet og lovfestet i opplæringsloven. …»
Miljøpartiet De Grønne
«14. Styrke gratisprinsippet i skolen og bevilge midler til trykte bøker, fysisk læremateriell og praktisk undervisning og innfasing av skolemat. 15. Videreføre retten til et trygt og godt skolemiljø, der elever blir utfordret faglig og sosialt, men sikre at vernet mot krenkelser ikke er til hinder for tydelig klasseledelse. 16. Gi eleven gode muligheter til å utvikle praktiske og estetiske ferdigheter, gjennomøkte ressurser til lokaler og utstyr, videreutdanning og flere ansatte med praktisk-estetisk fagbakgrunn. 1 7. …»
«30. La praktisk læring, fysisk aktivitet, lek, frilek og utendørs utforsking få en større plass i grunnskolen. 31. Redusere antall skoletimer i grunnskolen, og gå mot forslag om obligatorisk heldagsskole. 32. Sikre en leken førsteklasse. Flere voksne rundt eleven, med kompetanse på lek og frilek, skal gi mestring, aktivitet og trygghet for alle barn. 33. Jobbe for å utsette skolestart til 7 år, og starte systematisk utprøving av fleksibel skolestart etter modenhet. 34. Redusere bruken av skjerm i barneskolen, inkludert å stoppe hjemsending av digitale enheter fra 1.-4. …»
Norges Kommunistiske Parti
«Solidaritet med alle folk som kjemper for frihet og rett til å bestemme sin egen utviklingsvei, må komme til uttrykk i radio, fjernsyn, skole og sosiale medier.»
«NKP går inn for en kulturpolitikk som prinsipielt og praktisk legger forholdene til rette for at kulturelle goder stilles til disposisjon for alle. Det betyr at alle har rett til å utfolde og utrykke seg kulturelt, og at disse goder er tilgjengelig for alle.»
Norgesdemokratene
«grunnskoleopplæringen de har rett til. Dette kan foreldrene gjøre gjennom å ha barna i den offentlige skolen, i en privatskole eller gjennom privat hjemmeundervisning. ND støtter retten til privat hjemmeundervisning som betyr at foreldrene selv står for den praktiske opplæringen av egne barn. ND ønsker å liberalisere loven om hjemmeundervisning som reguleres av «Lov om barn og foreldre (Barneloven)» og «Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (Opplæringslova)» slik at den enkelte familie selv kan avgjøre hva som er best i sin familiesituasjon. …»
«praktisk innrettede elever, som legger større vekt på opparbeiding av praktisk og samfunnsnyttig kompetanse allerede fra og med ungdomsskolen. 9.6 Norsk i barnehagen Alle ansatte i barnehager må kunne snakke flytende norsk. 9.7 Mer fleksibilitet i den videregående skolen Videregående skole er for noen siste stopp før arbeidslivet. Samtidig ser vi en trend til akademisering av samfunnet. Ikke alle trenger tretten år med skolegang. Elever som er motivert for å starte i arbeidslivet bør få anledning til å ta kun to år med videregående skole. …»
Partiet De Kristne
«• At ungdomsskoleelever skal få tilbud om en ukes praksis på gårdsbruk i løpet av skoletiden der dette er mulig 5.5 Videregående skole Norge har et stort behov for arbeidskraft med realfagskompetanse. Partiet De Kristne vil arbeide for å heve kompetansen i, og interessen for, realfag i den videregående skolen. Elever som ønsker en yrkesfaglig utdanning bør få smidigere ordninger. Partiet De Kristne mener at det kan stilles forskjellige krav for å komme inn på en videregående skole, avhengig av hvilken relevans de forskjellige karakterer har for videre studier. …»
«En lærerstudent må i hele utdanningsløpet få god tilpasset veiledning for yrket, både pedagogisk og faglig. De som underviser ved lærerhøyskolene må selv ha erfaring fra læreryrket, og ha evne og utdannelse i god veiledning. Kravene for å komme inn på lærerutdanningen må skjerpes, kvaliteten på utdanningen forbedres, og tilbudet om etterutdanning og faglig oppdatering for lærerne må utvides og styrkes. Partiet De Kristne vil: • Styrke fokus på IKT i lærerutdannelsen 5.7 Høyere utdanning Partiet De Kristne vil videreutvikle Norge som kunnskapsnasjon. …»
Partiet Sentrum
«60 Kompetanse Lærere og skoleledere må rustes for å mestre sin viktige samfunnsoppgave gjennom grunnutdanning og videreutdanning, med særlig vekt på sosial- og spesialpedagogisk kompetanse. Mangfold krever også mangfoldig kom- petanse. Det må i større grad åpnes opp for flere fagprofesjoner i skolen for å sikre at barn og unge får den støtten de trenger. Det er stor variasjon i kommunenes forvaltning av sitt skoleeierskap. Noen kommuner har liten kompetanse og kapasitet til å støtte skolenes utvikling. …»
«62 Grunnskolen Når fem- og seksåringer begynner i skolen, skal de møte en skole som er tilpasset dem. Evaluering av seksårsreformen viser at seksåringene trives og møter engasjerte lærere som prioriterer variert undervisning med læringsaktiviteter som uteskole, lek, og fysisk aktivitet. Det er stor grad av deltakelse og dialog, stor grad av trygghet og vennskap. Peda- gogikken for skolestarterne må hente «det beste fra to tradisjoner», altså barnehage og skole. Samar- beid mellom institusjonene barnehage, skole og SFO/AKS er viktig for ivaretakelse av barna. …»
Pensjonistpartiet
«gode og trygge oppvekstsvilkår for barnog unge, herunder sikre tilstrekkelige ressurser til skole og barnehage. • Styrke forebyggingsarbeid- og hjel- peapparatet for å ivareta volds- og overgrepsutsatte barn og unge. • Tilrettelagt undervisning/tilbud slik at den enkelte elev får tilpasset opplæring- basert på faglige vurderinger, uansett nivå og behov. • Etablere dedikerte barnekoordinatorer og effektive støttesystemer forkommu- ner og familier med barn som har spesielle behov. • Likebehandling av private og kommunale barnehager og skoler. …»
Piratpartiet
«Skolebibliotek må styrkes slik at elevene er sikret ressurser og trygge rammer i utviklingen av lære- og leselyst og digital kompetanse. Opplæringsloven må utvides til å spesifisere at skolebibliotekene skal ha kvalifisert personell til stede i skoletiden, oppdaterte boksamlinger, og teknologisk utstyr til å utvikle digitale ferdigheter. Det skal være et mål at det er et tett samarbeid mellom lærere og skolebibliotekarer.»
«Piratpartiet mener at utdanningssystemet må oppdateres. Samfunnet og utdanningssystemet må være i harmoni fra barnehage til høyere utdanning. Formålet med utdanningssystemet er å lære folk hvordan samfunnet fungerer, og hvordan ny kunnskap blir skapt. Altfor mange mennesker står uten muligheter til å finne arbeid i sitt fagfelt. Dette vil Piratpartiet endre ved å gjøre utdanninger på alle nivå mer varierte, fleksible, koblet til Internett og direkte koblet til samfunnet.»
Senterpartiet
«Senterpartiet vil: – Styrke den desentraliserte lærerutdanningen som er viktig for å redusere antallet ufaglærte i norsk skole, og øke lærerrekrutteringen i hele landet. – Gjøre lærerutdanninga mer praksisnær og relevant, og gi kommende lærere mulighet for kompetanse i flere fag og emner tilpasset behovene til små skoler. – Lærerutdanningene må stå friere til å organisere praksis og bedre praksisveiledning, som sikrer et best mulig grunnlag for å bli lærer. – Sikre høy kvalitet og relevans på etter- og videreutdanningstilbudene for lærere. …»
«– Utprøve ordninger med samlingsbasert språkundervisning som supplement i ungdomsskolen for å tilby elever større utvalg av språkfag. – At elevfinansieringa per elev skal økes med 25 prosent for de 15 første elevene i en klasse, i grunnskolen og videregående opplæring. – Innføre et sunt skolemåltid for elever i grunnskolen. Måltidet skal være statlig finansiert, og uten egenandel. – Opprettholde retten til leirskole for elever i grunnskolen. – Utrede alternativer til dagens eksamensform. – Tilby elever å ta førerkort som valgfag gjennom ungdomsskole- og videregående. …»
Sosialistisk Venstreparti
«SV vil arbeide for en styrking av de praktiske og estetiske fagene i grunnskolen. Målstyringen i skolen har gått for langt. Standardiserte prøver og teoretisering har resultert i for mye pugging, og for lite praktisk læring og fysisk aktivitet. I ungdomsåra gir dette seg uttrykk i et for høyt antall som ikke fullfører videregående opplæring. Men problemet oppstår ofte allerede i førsteklasse, fordi forutsetningen for seksårsreformen – læring gjennom lek – ikke er fulgt opp. Dette rammer spesielt mange gutter. …»
«• i større grad ta naturen i bruk som læringsarena for å gjøre skoledagen mer variert og praktisk, styrke naturforståelsen og bidra til fysisk aktivitet • ha et sterkere lov- og forskriftsfestet samarbeid mellom kulturskolen og grunnskolen • legge til rette for senere start på skoledagen for elever på ungdomsskole og videregående skole • fjerne dagens fraværsgrense og sikre at elever med høyt fravær får den oppfølgingen og tilretteleggingen de trenger for å fullføre videregående • fjerne eksamen – fordi alternative vurderingsformer er rettferdige og gir bedre læringsmiljø • opprette en ordning …»
Venstre
«ning, og dette tilbudet må tilpasses bedre til skolesituasjonen enn det som er tilfelle i dag. Venstre går inn for å lovfeste retten til å få under- visning av kvalifisert personell. Dette er blant annet viktig for å øke sko- lenes evne til å motvirke reproduksjon av sosiale forskjeller. Læreryrket må sertifiseres, og Venstre vil også beskytte undervisningstitlene lærer, barnehagelærer, adjunkt og lektor. For mange lærere, barnehagelærere, adjunkter og lektorer forlater skolen og barnehagen. De siste årene har også antall søknader til lærer- utdanningene gått ned. …»
«•Innføre forsøksordninger med nivåinndelinger i flere fag enn matematikk. • Beholde en egen karakter i sidemål. • Styrke rådgivningstjenesten på videregående skoler. •Iverksette målrettede tiltak for at flere skal fullføre videregående opplæring. • Gjennomføre en reform for å gjøre yrkesfagene mer praktiske og mindre teoritunge. • Fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger og øke lærlingtilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger. …»
20 av 27 registrerte partier har offentlig tilgjengelig program. Partier uten sitater her omtaler ikke temaet tydelig i programmet sitt — eller har ikke publisert noe program.
Hva mener du om saken?
Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.
Kilde: eInnsyn