RS 719 Høringsbrev - ny budsjett og regnskapsforskrift og ny forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, for personer med funksjonsnedsettelse og for ungdom
Konsekvenser av valget
Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.
Nivå og ansvar
Kommunalt |SØG| Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne (2012-2019), Kristiansand.
Ansvarsområde: Grunnskole, barnehage, lokale veier, vann og avløp, arealplaner, helse- og omsorgstjenester, kultur.
Detaljert ja/nei-analyse
Utdypende konsekvens av vedtak vs. avslag fylles ut fra saksframlegget i den ukentlige oppdateringen. Vi legger aldri ut en gjettet konsekvens — les forslag til vedtak og sakspapirene under så lenge.
Budsjettet i helhet — Kristiansand
De største tjenesteområdene i budsjettet (SSB KOSTRA, 2025):
Saken ser ut til å gjelde «Helse- og omsorg» (tolket automatisk fra ordlyden). Årsbudsjettet der er 3 165 130 000 kr.
Styrer Kristiansand mot pluss eller minus?
Kristiansand har hatt minus i 1 av de siste 5 årene. Vedvarende minus betyr at driften koster mer enn inntektene — det kan over tid tvinge fram kutt eller nedleggelser i tjenestetilbudet, også i sektoren denne saken gjelder.
Netto driftsresultat viser om driften går i pluss eller minus, i prosent av inntektene. Det tekniske beregningsutvalget anbefaler minst 1,75 % over tid. Siste år (2025): 522 040 000 kr i netto driftsresultat.
Kilde: SSB, netto driftsresultat (kommunekonsern) — ikke AI-generert.
Partinøytral analyse etter utrednings-metode: bygget kun på sakspapirene og kjent forvaltningspraksis. Fordeler og ulemper er saklige analysepunkter, «Mulig konsekvens» er merket vurdering — og usikkerhet oppgis alltid ærlig. Fasit står i sakspapirene.
Faktisk vedtak
Vedtaket står i klartekst i møteprotokollen hos 2012-2019. Åpne protokoll/vedtak →
Kommunale og fylkeskommunale vedtak publiseres i organets eget system, ikke som strukturerte data i eInnsyn.
Hva mener du om saken?
Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.
Forslag til vedtak
en fra Kommunal- og forvaltningskomiteen var det flertall for at medvirkningsordningene skulle reguleres i ny kommunelov § 5-12 og at også ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom skulle være obligatorisk, jf. Innst. 369 L (2017– 2018). Dette ble vedtatt av Stortinget da forslaget til ny kommunelov ble behandlet, jf. lovvedtak 81 (2017–2018). Departementet viser til bakgrunn, begrunnelse og kunnskapsgrunnlag om medvirkningsordningene som er omtalt i tidligere forarbeider, blant annet Prop. 65 L (2016– 2017). Gjeldende rett Innledning Det er bare to grupper, eldre og mennesker med funksjonsnedsettelse, som gjennom lovfesting har egne representasjonsordninger i kommuner. De fleste kommunene har imidlertid vedtatt en rekke ordninger som sikrer andre særlige grupper og aktører arenaer for å ivareta sine interesser. Mest utbredt er ulike former for medvirkningsordninger for barn og unge. I følge tall fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets database for kommunal organisering hadde 76 prosent av kommunene i 2016 opprettet ungdomsråd og 24 prosent hadde barn- eller ungdommens kommunestyre. 57 prosent av fylkene hadde barne- og/eller ungdomsråd og 67 prosent hadde barn og unges fylkesting. Samlet hadde ca. 90 prosent av kommunene og fylkeskommunene en av de to eller begge formene for representasjonsordning. Eldreråd Kommuner og fylkeskommuner skal opprette eldreråd for hver valgperiode. Denne plikten følger av lov 8. november 1991 nr. 76 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd (eldrerådsloven) §§ 1 og 5. Formålet med eldrerådene er å sikre at eldre gis innflytelse i saker som gjelder eldres levekår. Eldrerådets syn i disse sakene blir del av grunnlaget for de avgjørelser som fattes i kommunen. Eldrerådet er et rådgivende organ for kommunen og eldrerådet kan gi uttalelser i alle saker som gjelder levekårene for eldre, jf. eldrerådsloven §§ 3 og 7. Alle saksdokumenter skal legges frem for eldrerådet i god tid før kommunestyret behandler sakene. Dersom det er tvil om saken gjelder eldre, følger det av forarbeidene at saken bør forelegges eldrerådet. Eldrerådene har ikke avgjørelsesmyndighet. De kan ta opp saker av eget initiativ og kan foreslå at kommunestyret setter saker på dagsordenen. Antall medlemmer og oppnevnelse av medlemmene blir besluttet av kommunestyret eller fylkestinget, jf. §§ 2 og 6. Pensjonistforeninger har rett til å komme med forslag til medlemmer i eldrerådet. Flertallet av medlemmene i eldrerådet
Kilde: FirstAgenda