RS 1219 Fylkesmannens behandling av klage - dispensasjon - GB 18522 - Nygårdsheia 5 B 20143502
Konsekvenser av valget
Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.
Nivå og ansvar
Kommunalt |SØG| Plan- og miljøutvalget (2012-2019), Kristiansand.
Ansvarsområde: Grunnskole, barnehage, lokale veier, vann og avløp, arealplaner, helse- og omsorgstjenester, kultur.
Detaljert ja/nei-analyse
Utdypende konsekvens av vedtak vs. avslag fylles ut fra saksframlegget i den ukentlige oppdateringen. Vi legger aldri ut en gjettet konsekvens — les forslag til vedtak og sakspapirene under så lenge.
Budsjettet i helhet — Kristiansand
De største tjenesteområdene i budsjettet (SSB KOSTRA, 2025):
Saken ser ut til å gjelde «Eiendomsforvaltning, kommune» (tolket automatisk fra ordlyden). Årsbudsjettet der er 797 572 000 kr.
Styrer Kristiansand mot pluss eller minus?
Kristiansand har hatt minus i 1 av de siste 5 årene. Vedvarende minus betyr at driften koster mer enn inntektene — det kan over tid tvinge fram kutt eller nedleggelser i tjenestetilbudet, også i sektoren denne saken gjelder.
Netto driftsresultat viser om driften går i pluss eller minus, i prosent av inntektene. Det tekniske beregningsutvalget anbefaler minst 1,75 % over tid. Siste år (2025): 522 040 000 kr i netto driftsresultat.
Kilde: SSB, netto driftsresultat (kommunekonsern) — ikke AI-generert.
Partinøytral analyse etter utrednings-metode: bygget kun på sakspapirene og kjent forvaltningspraksis. Fordeler og ulemper er saklige analysepunkter, «Mulig konsekvens» er merket vurdering — og usikkerhet oppgis alltid ærlig. Fasit står i sakspapirene.
Faktisk vedtak
Vedtaket står i klartekst i møteprotokollen hos 2012-2019. Åpne protokoll/vedtak →
Kommunale og fylkeskommunale vedtak publiseres i organets eget system, ikke som strukturerte data i eInnsyn.
Hva mener du om saken?
Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.
Forslag til vedtak
og sakens øvrige dokumenter. Fylkesmannens myndighet Klagesaken behandles etter delegert myndighet fra Kommunal- og regionaldepartementet/Miljøverndepartementet. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, og herunder ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven (fvl.) § 34 andre ledd. Fylkesmannen kan selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det og sende saken tilbake til kommunen til helt eller delvis ny behandling, jf. fvl. § 34 fjerde ledd. Fylkesmannens vurdering Klager har klagerett og klagen er rettidig innkommet, jf. fvl. §§ 28 og 29. Saken anses tilstrekkelig opplyst etter fvl. § 17, og Fylkesmannen finner derfor å kunne avgjøre den på grunnlag av de opplysningene som foreligger. Fylkesmannen finner det ikke nødvendig å foreta befaring, da de faktiske forholdene er forsvarlig belyst med kart og flyfoto. Fylkesmannen har ikke merknader til kommunens forberedelse av klagesaken etter fvl. § 33 tredje ledd. Oppføring av ny bolig er søknadspliktig etter pbl. § 20-2, jf. § 20-1 første ledd bokstav a). Plan- og bygningsmyndighetene skal kontrollere at søknadspliktige tiltak ikke strider mot bestemmelser i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Hvis tiltaket ikke er i strid med slike bestemmelser, har tiltakshaver krav på å få tillatelse til omsøkt tiltak, jf. pbl. § 21-4 første ledd første punktum. Side: 3/7 Eiendommen omfattes av kommuneplan for Søgne, vedtatt 20.12.2012, med arealformål boligbebyggelse – nåværende. Videre omfattes eiendommen av reguleringsplan for Nygård syd, stadfestet av Miljøverndepartementet den 15.06.1990, med reguleringsformål boliger. Det fremkommer av bestemmelsene til kommuneplanens arealdel § 1 at reguleringsplaner og bebyggelsesplaner (med noen spesifiserte unntak) gjelder foran kommuneplanen. Der det ikke foreligger motstrid gjelder kommuneplanens bestemmelser for regulerings- og bebyggelsesplaner som ikke har bestemmelser om tilsvarende. Reguleringsplanen for Nygård syd har direkteplassert bebyggelse, og har ikke særskilte bestemmelser om grad av utnytting. Reguleringsplanen gir da ikke grunnlag for utbygging utover det som er inntegnet på plankartet, jf. departementets uttalelse i Planjuss nr. 1/2012 på side 18 og 19. I dette tilfellet er det tale om en tomt som ble fradelt i 2014, og hvor det ikke er inntegnet bolig på reguleringskartet. Det er kun inntegnet en garasje på den fradelte parsellen. Det legges til grunn at denne har fungert som garasj
Kilde: FirstAgenda