Helhetlig risiko- og sårbahetsanalyse (ROS) for nye Kristiansand
Konsekvenser av valget
Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.
Nivå og ansvar
Kommunalt |SON| Formannskapet (2015-2019), Kristiansand.
Ansvarsområde: Grunnskole, barnehage, lokale veier, vann og avløp, arealplaner, helse- og omsorgstjenester, kultur.
Detaljert ja/nei-analyse
Utdypende konsekvens av vedtak vs. avslag fylles ut fra saksframlegget i den ukentlige oppdateringen. Vi legger aldri ut en gjettet konsekvens — les forslag til vedtak og sakspapirene under så lenge.
Budsjettet i helhet — Kristiansand
De største tjenesteområdene i budsjettet (SSB KOSTRA, 2025):
Styrer Kristiansand mot pluss eller minus?
Kristiansand har hatt minus i 1 av de siste 5 årene. Vedvarende minus betyr at driften koster mer enn inntektene — det kan over tid tvinge fram kutt eller nedleggelser i tjenestetilbudet, også i sektoren denne saken gjelder.
Netto driftsresultat viser om driften går i pluss eller minus, i prosent av inntektene. Det tekniske beregningsutvalget anbefaler minst 1,75 % over tid. Siste år (2025): 522 040 000 kr i netto driftsresultat.
Kilde: SSB, netto driftsresultat (kommunekonsern) — ikke AI-generert.
Partinøytral analyse etter utrednings-metode: bygget kun på sakspapirene og kjent forvaltningspraksis. Fordeler og ulemper er saklige analysepunkter, «Mulig konsekvens» er merket vurdering — og usikkerhet oppgis alltid ærlig. Fasit står i sakspapirene.
Faktisk vedtak
Vedtaket står i klartekst i møteprotokollen hos 2015-2019. Åpne protokoll/vedtak →
Kommunale og fylkeskommunale vedtak publiseres i organets eget system, ikke som strukturerte data i eInnsyn.
Hva mener du om saken?
Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.
Forslag til vedtak
overfor kommunestyret: Kommunestyret vedtar forslag til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for nye Kristiansand, vedtatt i fellesnemnda 18.12.18, inkludert foreslåtte endringer. Sammendrag Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) skal i henhold til Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret §14 legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og oppdateres i takt med revisjon av kommuneplanen. Analysen skal kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Med utgangspunkt i ROS-analysen skal det også utarbeides en beredskapsplan, jf. §15, første ledd. ROS-analysen skal forankres i kommunestyret, jf. Forskrift om kommunal beredskapsplikt §2, andre ledd. I forbindelse med sak 4/18 om oppstart av interkommunalt arbeid med planstrategi, vedtok Fellesnemnda også oppstart av felles ROS-analyse for nye Kristiansand. By- og kommunestyrene i de tre kommunene har også fattet vedtak om oppstart av arbeidet (Kristiansand bystyret saknr. 33/18). ROS-analysen skal som et minimum, jf. Forskrift om kommunal beredskapsplikt §2, tredje ledd, si noe om eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen, hvordan risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske området kan ha betydning for kommunen, avhengigheter, kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når det utsettes for stor påkjenning og behovet for befolkningsvarling og evakuering. Organisering av arbeidet Arbeidet med ROS-analysen har vært organisert som et delprosjekt i nye Kristiansand. Det har vært viktig fra første stund at analysen skulle ha bred medvirkning internt i de tre kommunene og blant eksterne aktører. Det har også vært et sentralt poeng at medvirkningen skulle både favne bredde og dybde for å på best mulig måte avdekke det beste risiko- og sårbarhetsbildet og kompleksiteten. Over 100 personer har vært involvert i arbeidet med ROS-analysen fra lokalt, regionalt og nasjonalt nivå gjennom flere kanaler. Etter kartlegging av informanter og bidragsytere, ble det invitert til arbeidsmøter for drøfting og innhenting av data. 2 Arbeids- og medvirkningsprosessen har vært som følgende: For å spare tid og antall møter slo en sammen fase 1 og 2 når det var hensiktsmessig. Hovedfunnene ROS-analysen har tatt for seg 29 hendelser fordelt på fem tematiske områder; naturhe
Kilde: FirstAgenda