FFolkestemmen
Kommunalt|Nye KRS| Fellesnemnda (Søgne, Songdalen og Kristiansand)89/19

Møte- og talerett for representative råd i folkevalgte organ - reglement for seniorråd, råd for funksjonshemmede og ungdommens bystyre

Konsekvenser av valget

Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.

Nivå og ansvar

Kommunalt |Nye KRS| Fellesnemnda (Søgne, Songdalen og Kristiansand), Kristiansand.

Ansvarsområde: Grunnskole, barnehage, lokale veier, vann og avløp, arealplaner, helse- og omsorgstjenester, kultur.

Detaljert ja/nei-analyse

Utdypende konsekvens av vedtak vs. avslag fylles ut fra saksframlegget i den ukentlige oppdateringen. Vi legger aldri ut en gjettet konsekvens — les forslag til vedtak og sakspapirene under så lenge.

Budsjettet i helhet — Kristiansand

De største tjenesteområdene i budsjettet (SSB KOSTRA, 2025):

Helse- og omsorg3 165 130 000 kr
Grunnskole2 168 939 000 kr
Barnehage1 404 612 000 kr
Eiendomsforvaltning, kommune797 572 000 kr
Sosialsektoren samlet713 774 000 kr
Administrasjon, kommune560 565 000 kr
Kultursektoren, kommune428 695 000 kr
Barnevern345 133 000 kr

Saken ser ut til å gjelde «Helse- og omsorg» (tolket automatisk fra ordlyden). Årsbudsjettet der er 3 165 130 000 kr.

Styrer Kristiansand mot pluss eller minus?

2021: +4,4 %2022: −0,6 %2023: +2,1 %2024: +0,6 %2025: +4,1 %

Kristiansand har hatt minus i 1 av de siste 5 årene. Vedvarende minus betyr at driften koster mer enn inntektene — det kan over tid tvinge fram kutt eller nedleggelser i tjenestetilbudet, også i sektoren denne saken gjelder.

Netto driftsresultat viser om driften går i pluss eller minus, i prosent av inntektene. Det tekniske beregningsutvalget anbefaler minst 1,75 % over tid. Siste år (2025): 522 040 000 kr i netto driftsresultat.

Kilde: SSB, netto driftsresultat (kommunekonsern) — ikke AI-generert.

Partinøytral analyse etter utrednings-metode: bygget kun på sakspapirene og kjent forvaltningspraksis. Fordeler og ulemper er saklige analysepunkter, «Mulig konsekvens» er merket vurdering — og usikkerhet oppgis alltid ærlig. Fasit står i sakspapirene.

Faktisk vedtak

Vedtaket står i klartekst i møteprotokollen hos Søgne, Songdalen og Kristiansand. Åpne protokoll/vedtak →
Kommunale og fylkeskommunale vedtak publiseres i organets eget system, ikke som strukturerte data i eInnsyn.

Hva mener du om saken?

Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.

Forslag til vedtak

Kommunedirektøren mener møte- og talerett for rådene i folkevalgte organer virker mot hensikten i kommuneloven der det ryddes i rollene mellom folkevalgte, råd og administrasjon og er spesielt skeptisk til en praksis der rådenes leder opererer som et ytterligere medlem av et folkevalgte organ. Kommunedirektøren er også bekymret for at denne løsningen vil sementere tradisjonen der den politiske sluttbehandlingen av saker er viktigere enn tidlig medvirkning. Det er likevel vanskelig å innstille på dette alternativet når forståelsen til de som i dag sitter i rådene er så annerledes. Å gå inn i ny kommune med forståelsen fra representative råd om at de ikke tas på alvor er ikke ønskelig og kommunedirektøren innstiller dermed på at seniorrådet gis møte- og talerett ved starten av møtet i helseutvalget, råd for funksjonshemmede ved starten av møtet i by- og stedutviklingsutvalg og ungdommens bystyre ved starten av møtet i kulturutvalget og oppvekstutvalget. Det innstilles ikke på å gi ungdommens bystyret møte- og talerett i bystyret. Bystyret er det organet det er aller viktigst å holde klare skiller mellom folkevalgte og andre interesser. Om det skulle innstilles på en slik rett, så ville kommunedirektøren valgt løsningen der rådet ble invitert til halvårlige møter. Kommunedirektøren ser at den samme funksjonen kan oppnås ved at bystyret inviterer til temamøter der ungdommens bystyre møter bystyret direkte. Folkevalgt som medlem av råd I fellesnemnda ble det fremmet et forslag uten votering om at det vurderes om det skal inn politisk oppnevnte representanter i seniorrådet og rådet for personer med funksjonsnedsettelse. Et referansepunkt for å vurdere det spørsmålet er ny kommunelov § 7.3 der det slås fast at administrative ledere er utelukket fra valg til et folkevalgt organ. Administrasjonens rolle er å forberede sakene for politisk behandling og skal ikke sitte i utvalgene. På samme måte skal det heller ikke være politisk representasjon i administrative organer som forbereder saker for politisk behandling. Om bystyrerepresentanter oppnevnes som representanter i 6 representative råd vil de antakelig bli inhabile etter kommunelovens § 11.10 når saker rådene har uttalt seg om kommer til politisk behandling. I dialog med sittende råd for funksjonshemmede og senior/eldreråd er det klart at det ikke er noe spesifikt ønske å ha en folkevalgt som medlem av seniorråd, mens det er et sterkt ønske om en folkevalgt i råd fo

Kilde: FirstAgenda