Høring - Bompengepakke for Kristiansandsregionen
Konsekvenser av valget
Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.
Nivå og ansvar
Kommunalt |KRS| Formannskapet (2015-2019), Kristiansand.
Ansvarsområde: Grunnskole, barnehage, lokale veier, vann og avløp, arealplaner, helse- og omsorgstjenester, kultur.
Detaljert ja/nei-analyse
Utdypende konsekvens av vedtak vs. avslag fylles ut fra saksframlegget i den ukentlige oppdateringen. Vi legger aldri ut en gjettet konsekvens — les forslag til vedtak og sakspapirene under så lenge.
Budsjettet i helhet — Kristiansand
De største tjenesteområdene i budsjettet (SSB KOSTRA, 2025):
Styrer Kristiansand mot pluss eller minus?
Kristiansand har hatt minus i 1 av de siste 5 årene. Vedvarende minus betyr at driften koster mer enn inntektene — det kan over tid tvinge fram kutt eller nedleggelser i tjenestetilbudet, også i sektoren denne saken gjelder.
Netto driftsresultat viser om driften går i pluss eller minus, i prosent av inntektene. Det tekniske beregningsutvalget anbefaler minst 1,75 % over tid. Siste år (2025): 522 040 000 kr i netto driftsresultat.
Kilde: SSB, netto driftsresultat (kommunekonsern) — ikke AI-generert.
Partinøytral analyse etter utrednings-metode: bygget kun på sakspapirene og kjent forvaltningspraksis. Fordeler og ulemper er saklige analysepunkter, «Mulig konsekvens» er merket vurdering — og usikkerhet oppgis alltid ærlig. Fasit står i sakspapirene.
Faktisk vedtak
Vedtaket står i klartekst i møteprotokollen hos 2015-2019. Åpne protokoll/vedtak →
Kommunale og fylkeskommunale vedtak publiseres i organets eget system, ikke som strukturerte data i eInnsyn.
Hva mener du om saken?
Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.
Forslag til vedtak
, jf. vedlagte høringsbrev fra Vest-Agder fylkeskommune og faglig grunnlag fra Statens vegvesen. Det gjøres spesielt oppmerksom på at vedtakspunkt 3 utgår i sin helhet, jf. vedlagt brev av 14.06.2018 fra Statens vegvesen. Etter høring vil Vest-Agder fylkeskommune behandle høringsuttalelsene og sammen med Kristiansand kommune utforme forslag til endelig vedtak som fremmes for sluttbehandling i Vest-Agder fylkesting og Kristiansand bystyre. Bompengepakken er en del av finansieringsgrunnlaget for Byvekstavtale for Kristiansandsregionen. Forhandlingene med staten om en byvekstavtale er ikke startet. Forhandlingene antas å starte så snart staten er ferdig med å reforhandle byvekstavtalene med de fire største byområdene. Det forventes at disse er ferdige tidlig høsten 2018. Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune har ment at det mest optimale er at forhandlinger om Byvekstavtale og utforming av ny bompengeordning foregår parallelt for å få en best mulig koordinering av finansiering, prioritering av tiltak og måloppnåelse. Samtidig har regionen viktige tiltak finansiert i NTP, særlig Gartnerløkka-Kolsdalen, som det er ønskelig å sikre fremdriften for. Siden forhandlingene med staten om byvekstavtale har trukket ut i tid har administrasjonen i kommunene og fylkeskommunen og forhandlingsutvalget ment at det er nødvendig å få vedtatt en bompengepakke. Denne vil gå inn i grunnlaget for de kommende forhandlingene om byvekstavtale. Bompengepakken er utformet med tanke på nødvendig fleksibilitet i tiltaksporteføljen for å kunne tilpasses forhandlingsresultatet. Forslag til bompengeinnkreving, takster og plassering av innkrevingspunkter, er utformet i tråd med prinsippvedtaket som ble behandlet høsten 2016 (sak 165/16). Det er gjort følgende endringer sammenlignet med prinsippvedtak for plassering av innkrevingspunkter: Innkrevingspunkt Kjosbukta er fjernet. Innkrevingspunkt Gamle Flekkerøyvei (nederst i Tinnheiabakken) er erstattet med et innkrevingspunkt på Tinnheiveien (forbindelsen mellom E39 og Tinnheiabakken) og ett innkrevingspunkt mellom Eigevannet og Rundkjøring E39. Mulig innkrevingspunkt på ny Egsbro dersom broa åpnes for ordinær trafikk. 2 Innkrevingspunktet på Oddernesbroa er delt i to, ett punkt på selve broa og ett punkt på påkjøringsrampen. Dette er gjort kun av teknisk/praktiske hensyn og har ingen betydning for trafikantene sammenlignet med plasseringen i prinsippvedtaket. Illustrasjonen viser
Kilde: FirstAgenda