FFolkestemmen
KommunaltOppvekstutvalget 2019-202327/21

Retningslinjer for skoleturer i regi av Kristiansand kommune

Konsekvenser av valget

Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.

Nivå og ansvar

Kommunalt Oppvekstutvalget 2019-2023, Kristiansand.

Ansvarsområde: Grunnskole, barnehage, lokale veier, vann og avløp, arealplaner, helse- og omsorgstjenester, kultur.

Detaljert ja/nei-analyse

Utdypende konsekvens av vedtak vs. avslag fylles ut fra saksframlegget i den ukentlige oppdateringen. Vi legger aldri ut en gjettet konsekvens — les forslag til vedtak og sakspapirene under så lenge.

Budsjettet i helhet — Kristiansand

De største tjenesteområdene i budsjettet (SSB KOSTRA, 2025):

Helse- og omsorg3 165 130 000 kr
Grunnskole2 168 939 000 kr
Barnehage1 404 612 000 kr
Eiendomsforvaltning, kommune797 572 000 kr
Sosialsektoren samlet713 774 000 kr
Administrasjon, kommune560 565 000 kr
Kultursektoren, kommune428 695 000 kr
Barnevern345 133 000 kr

Saken ser ut til å gjelde «Grunnskole» (tolket automatisk fra ordlyden). Årsbudsjettet der er 2 168 939 000 kr.

Styrer Kristiansand mot pluss eller minus?

2021: +4,4 %2022: −0,6 %2023: +2,1 %2024: +0,6 %2025: +4,1 %

Kristiansand har hatt minus i 1 av de siste 5 årene. Vedvarende minus betyr at driften koster mer enn inntektene — det kan over tid tvinge fram kutt eller nedleggelser i tjenestetilbudet, også i sektoren denne saken gjelder.

Netto driftsresultat viser om driften går i pluss eller minus, i prosent av inntektene. Det tekniske beregningsutvalget anbefaler minst 1,75 % over tid. Siste år (2025): 522 040 000 kr i netto driftsresultat.

Kilde: SSB, netto driftsresultat (kommunekonsern) — ikke AI-generert.

Partinøytral analyse etter utrednings-metode: bygget kun på sakspapirene og kjent forvaltningspraksis. Fordeler og ulemper er saklige analysepunkter, «Mulig konsekvens» er merket vurdering — og usikkerhet oppgis alltid ærlig. Fasit står i sakspapirene.

Faktisk vedtak

Vedtaket står i klartekst i møteprotokollen hos Oppvekstutvalget 2019-2023. Åpne protokoll/vedtak →
Kommunale og fylkeskommunale vedtak publiseres i organets eget system, ikke som strukturerte data i eInnsyn.

Hva mener du om saken?

Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.

Forslag til vedtak

1. Alternativ A: Oppvekstutvalget vedtar Retningslinjer for skoleturer i regi av Kristiansand kommune. 2. Alternativ B: Oppvekstutvalget vedtar Retningslinjer for skoleturer i regi av Kristiansand kommune. Sammendrag Når turer skjer i skolens regi er det skolen og kommunen som har det juridiske ansvaret for elevene. Slike turer er en del av undervisningen og skal være forankret i Nasjonale og lokale læreplaner. Kommunen bør derfor ha skriftlige retningslinjer for gjennomføring av slike turer. Retningslinjene skal si noe om hensikten med skoleturer, rammer for turer, samt planlegging og gjennomføring av turer, og hvem som har ansvar for at turene er forsvarlige. Gjeldene retningslinjer er vedtatt administrativt. Etter anmodning fra Bystyret fremmes forslag til retningslinjene til politisk behandling i Oppvekstutvalget. Anledning til å reise på utenlandsturer er begrenset i nåværende retningslinjer. Det er kommet innsigelser på at dette forhindrer skoleklasser fra å reise til utrydningsleirer og konsentrasjonsleirer fra 2. verdenskrig som ledd i skolens arbeid mot rasisme og for menneskerettigheter. Det legges frem to alternative forslag til retningslinjer for skoleturer for Oppvekstutvalget. Gjeldene administrative retningslinjer for skoleturer har allmenn tilslutning fra skolene og fra Komfug. Retningslinjene oppfattes som opplysende, avklarende og tydelige på ansvarsplassering for gjennomføring av skoleturer. Det er derfor lagt til grunn at disse kan videreføres i sin nåværende form som alternativ A i forslag til vedtak. Oppvekstdirektøren legger også frem et alternativ B i forslag til vedtak. Det er likt med alternativ A, men inneholder en omformulering i punkt 9, der skoleturer til utryddelsesleirer og konsentrasjonsleirer fra 2. verdenskrig kan gjennomføres som ledd i skolenes arbeid mot rasisme og antisemittisme og for menneskerettigheter og demokrati, slik de er nedfelt i læreplanverket.

Kilde: FirstAgenda