Høringsuttalelse til Storberget-utvalgets rapport «Du er henta» - finansiering av private barnehager
Konsekvenser av valget
Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.
Nivå og ansvar
Kommunalt Oppvekstutvalget 2019-2023, Kristiansand.
Ansvarsområde: Grunnskole, barnehage, lokale veier, vann og avløp, arealplaner, helse- og omsorgstjenester, kultur.
Detaljert ja/nei-analyse
Utdypende konsekvens av vedtak vs. avslag fylles ut fra saksframlegget i den ukentlige oppdateringen. Vi legger aldri ut en gjettet konsekvens — les forslag til vedtak og sakspapirene under så lenge.
Budsjettet i helhet — Kristiansand
De største tjenesteområdene i budsjettet (SSB KOSTRA, 2025):
Saken ser ut til å gjelde «Barnehage» (tolket automatisk fra ordlyden). Årsbudsjettet der er 1 404 612 000 kr.
Styrer Kristiansand mot pluss eller minus?
Kristiansand har hatt minus i 1 av de siste 5 årene. Vedvarende minus betyr at driften koster mer enn inntektene — det kan over tid tvinge fram kutt eller nedleggelser i tjenestetilbudet, også i sektoren denne saken gjelder.
Netto driftsresultat viser om driften går i pluss eller minus, i prosent av inntektene. Det tekniske beregningsutvalget anbefaler minst 1,75 % over tid. Siste år (2025): 522 040 000 kr i netto driftsresultat.
Kilde: SSB, netto driftsresultat (kommunekonsern) — ikke AI-generert.
Partinøytral analyse etter utrednings-metode: bygget kun på sakspapirene og kjent forvaltningspraksis. Fordeler og ulemper er saklige analysepunkter, «Mulig konsekvens» er merket vurdering — og usikkerhet oppgis alltid ærlig. Fasit står i sakspapirene.
Faktisk vedtak
Vedtaket står i klartekst i møteprotokollen hos Oppvekstutvalget 2019-2023. Åpne protokoll/vedtak →
Kommunale og fylkeskommunale vedtak publiseres i organets eget system, ikke som strukturerte data i eInnsyn.
Hva mener du om saken?
Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.
Forslag til vedtak
Formannskapet støtter kommunedirektørens vurderinger og gir sin tilslutning til å sende inn foreslåtte høringsuttalelse. Sammendrag Som en del av statsbudsjettet for 2021 ba Stortinget regjeringen om å nedsette et hurtigarbeidende utvalg for å utrede finansieringen av private barnehager, herunder muligheten for lån i Husbanken. Det hurtigarbeidende utvalget la frem sin rapport «Du er henta» den 16.06.2021. Høringsfristen er 01.10.2021. Utvalget har lagt til grunn et felles utgangspunkt om hvilke prinsipper som bør ligge til grunn for finansieringssystemet og er enige om deler av utfordringsbildet for den private barnehagesektoren. Utvalget har delt seg i et flertall og et mindretall som foreslår hver sin modell for hvordan sektoren bør finansieres. Flertallets modell bygger videre på prinsippet om likeverdig behandling der gjennomsnittskostnaden til kommunale barnehager i kommunen legges til grunn. Modellen PBL foreslår legger opp til at alle private barnehager skal få tilskudd ut fra satser som er like uavhengig av kommunen den private barnehagen drives i. Som beskrevet i rapporten «Du er henta» er det en del utfordringer med dagens finansieringsmodell og kommunenes mulighet til å regulere de private barnehagene. Kommunedirektøren ser visse fordeler og ulemper med begge forslagene. Kommunedirektøren er generelt skeptisk til statlige normer, som en ser innføres på flere områder i tjenestene kommunene skal tilby. Statlige normer svekker kommunenes handlefrihet og muligheter for prioriteringer. Barnehageområdet er nå regulert av både pedagog og bemanningsnorm som gjør at handlefriheten er redusert. En innføring av nasjonale satser til private vil låse utgiftene på barnehageområdet ytterligere. Samtidig ser en at forutsigbarhet for private barnehager er viktig. Satsene til private barnehager har i mange kommuner variert en del fra år til år og en har hatt klagesaker som har dradd ut i tid. Det ble i tillegg innført bemanningsnorm der private barnehager først fikk finansiering to etter at de skjerpede kravene ble innført. 2 Forutsatt at det blir bestemt at kommunene kan velge å beregne satser for flere år av gangen, så heller kommunedirektøren mot lokal samhandlingsmodell. Dersom satsene kan stå over flere år så vil det føre til mer forutsigbarhet for de private barnehagene. Satsene justeres årlig etter kommunal deflator. Eventuelle økte statlige krav/innføring av nye reformer vil det kunne lages klare regler for hvo
Kilde: FirstAgenda