2. tertialrapport 2021 - Oppvekstområdet
Konsekvenser av valget
Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.
Nivå og ansvar
Kommunalt Oppvekstutvalget 2019-2023, Kristiansand.
Ansvarsområde: Grunnskole, barnehage, lokale veier, vann og avløp, arealplaner, helse- og omsorgstjenester, kultur.
Detaljert ja/nei-analyse
Utdypende konsekvens av vedtak vs. avslag fylles ut fra saksframlegget i den ukentlige oppdateringen. Vi legger aldri ut en gjettet konsekvens — les forslag til vedtak og sakspapirene under så lenge.
Størrelsesorden — automatisk sammenligning
Største beløp nevnt i sakspapirene: 3 000 000 kr
Til sammenligning bruker Kristiansand 3 165 130 000 kr i året på Helse- og omsorg. Beløpet utgjør omtrent 0,9 ‰ av det området.
Regnet ut automatisk fra tall i sakspapirene og SSB KOSTRA (2025) — ikke AI-generert.
Budsjettet i helhet — Kristiansand
De største tjenesteområdene i budsjettet (SSB KOSTRA, 2025):
Saken ser ut til å gjelde «Barnehage» (tolket automatisk fra ordlyden). Årsbudsjettet der er 1 404 612 000 kr. Beløpet i saken tilsvarer omtrent 2,1 ‰ av dette området.
Styrer Kristiansand mot pluss eller minus?
Kristiansand har hatt minus i 1 av de siste 5 årene. Vedvarende minus betyr at driften koster mer enn inntektene — det kan over tid tvinge fram kutt eller nedleggelser i tjenestetilbudet, også i sektoren denne saken gjelder.
Netto driftsresultat viser om driften går i pluss eller minus, i prosent av inntektene. Det tekniske beregningsutvalget anbefaler minst 1,75 % over tid. Siste år (2025): 522 040 000 kr i netto driftsresultat.
Kilde: SSB, netto driftsresultat (kommunekonsern) — ikke AI-generert.
Partinøytral analyse etter utrednings-metode: bygget kun på sakspapirene og kjent forvaltningspraksis. Fordeler og ulemper er saklige analysepunkter, «Mulig konsekvens» er merket vurdering — og usikkerhet oppgis alltid ærlig. Fasit står i sakspapirene.
Faktisk vedtak
Vedtaket står i klartekst i møteprotokollen hos Oppvekstutvalget 2019-2023. Åpne protokoll/vedtak →
Kommunale og fylkeskommunale vedtak publiseres i organets eget system, ikke som strukturerte data i eInnsyn.
Hva mener du om saken?
Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.
Forslag til vedtak
1. Oppvekstutvalget tar 2. tertialrapport til orientering Sammendrag I samråd med kommunedirektøren legger direktør for oppvekst frem 2. tertialrapport til orientering i oppvekstutvalget. Tertialrapportene fra de ulike områdene vil følge kommunedirektørens tertialrapport som behandles i Formannskapet og Bystyret. Den økonomiske situasjonen det redegjøres for i tertialrapporten er fortsatt alvorlig, selv om forventet budsjettavvik ved årets slutt kun anslås til -2 mill. kr. Dette er tilnærmet balanse for et så stort område som oppvekst. Prognosen forutsetter at kommunedirektørens forslag til endringer i rammene blir vedtatt. Årsaken til den gode prognosen i 2021 er blant annet flere engangsbevilgninger til skole. Hovedutfordringene gjelder grunnskoledriften, der kravene til lærernorm og omfattende tiltak knyttet til å ivareta et trygt skolemiljø er utfordrende å løse innenfor de økonomiske rammene, når man ikke har engangsbevilgninger som i inneværende år. På barnehage er det usikkerhet knyttet til omfanget av tilrettelagte tiltak. Rammene for den ordinære barnehagedriften er stramme og tilpasset at alle barnehager kun har minimumsbemanning i samsvar med pedagog- og bemanningsnorm. Også innen helse barn og unge er det budsjettutfordringer ved at styrkningsmidlene reduseres og det er forventninger fra helsedirektoratet at kommunene finansierer opp redusert tilskudd. Videre er økende utgifter knyttet til AFP er en utfordring for området. Det forventes totalt et merforbruk på om lag 3 mill. kr på to av kommunalsjefområdene. Dette kompenseres ikke sentralt, men må dekkes innenfor rammene til områdene. Det jobbes med tilpasninger til oppvekstreformen som trer i kraft fra 2022. Sykefraværet hittil i år for Oppvekst er 9,9%, fordelt på 1,7% i korttidsfravær og 8,1% i i langtidsfravær. Totalt sykefravær samme periode i fjor var på 8,2%. Oppvekst har som mål å ligge under 7,0% i totalt sykefravær. Dette jobbes målrettet for å nå dette målet, 2 men koronasituasjonen gjør at dette ikke er et «normalår». Økningen i forhold til forrige år har vært størst i skole. Det er grunn til å anta at dette skyldes belastninger knyttet til å stå i koronasituasjonen over lang tid og at denne har vært særlig krevende for skolene. 3
Kilde: FirstAgenda