Møtedokumenter
Konsekvenser av valget
Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.
Nivå og ansvar
Kommunalt Formannskapet 2019-2023, Kristiansand.
Ansvarsområde: Grunnskole, barnehage, lokale veier, vann og avløp, arealplaner, helse- og omsorgstjenester, kultur.
Detaljert ja/nei-analyse
Utdypende konsekvens av vedtak vs. avslag fylles ut fra saksframlegget i den ukentlige oppdateringen. Vi legger aldri ut en gjettet konsekvens — les forslag til vedtak og sakspapirene under så lenge.
Budsjettet i helhet — Kristiansand
De største tjenesteområdene i budsjettet (SSB KOSTRA, 2025):
Saken ser ut til å gjelde «Grunnskole» (tolket automatisk fra ordlyden). Årsbudsjettet der er 2 168 939 000 kr.
Styrer Kristiansand mot pluss eller minus?
Kristiansand har hatt minus i 1 av de siste 5 årene. Vedvarende minus betyr at driften koster mer enn inntektene — det kan over tid tvinge fram kutt eller nedleggelser i tjenestetilbudet, også i sektoren denne saken gjelder.
Netto driftsresultat viser om driften går i pluss eller minus, i prosent av inntektene. Det tekniske beregningsutvalget anbefaler minst 1,75 % over tid. Siste år (2025): 522 040 000 kr i netto driftsresultat.
Kilde: SSB, netto driftsresultat (kommunekonsern) — ikke AI-generert.
Partinøytral analyse etter utrednings-metode: bygget kun på sakspapirene og kjent forvaltningspraksis. Fordeler og ulemper er saklige analysepunkter, «Mulig konsekvens» er merket vurdering — og usikkerhet oppgis alltid ærlig. Fasit står i sakspapirene.
Faktisk vedtak
Vedtaket står i klartekst i møteprotokollen hos Formannskapet 2019-2023. Åpne protokoll/vedtak →
Kommunale og fylkeskommunale vedtak publiseres i organets eget system, ikke som strukturerte data i eInnsyn.
Hva mener du om saken?
Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.
Forslag til vedtak
Formannskapet tar saken til orientering. Sammendrag Parisavtalen og Klimaloven pålegger Norge å redusere klimagassutslippene med 40 % innen 2030. Regjeringen har forsterket dette klimamålet til 50-55 % innen 2030. En del kommuner har ytterligere forsterket klimamålet til 80 %. Miljødirektoratets statistikk utarbeides kommunevis og viser klimagassutslippene i kommunene som geografisk område. Beregningen av klimagassreduksjonen gjøres med utgangspunkt i det tidligste år hvor kommunen har signifikante data. For Kristiansand kommune måles klimagassutslippene på grunnlag av nivået i 2015 Dette er referanseåret for beregningen av reduksjon av klimagassutslipp. Dersom Kristiansand kommune skal nå en målsetting om 80 % reduksjon av klimagassutslippene innen 2030, innebærer dette at utslippene må reduseres med 327 055 tonn CO 2 ekvivalenter (ekv.). Gjennomsnittlig er dette en årlig reduksjon med vel 27 000 tonn CO 2 ekv. og tilsvarer en økning på nesten 2,5 ganger målt mot reduksjonen av utslipp 2017-2018. Det vil være mulig å nå dette ambisiøse målet, men for å lykkes vil det kreves en betydelig økning i bruk av ressurser og satsing gjennom tiltak og samhandling. Begrepet CO 2 ekvivalent og som forkortes (ekv.), er en omregningsfaktorer til en felles størrelse for alle klimagasser som inngår i Miljørdirektorates statistikk for utslipp i den enkelte kommune. Kristiansand kommune må arbeide målrettet for å nå klimamålene. Dette vil kreve økt innsats og satsning på tiltak og investeringer som bidrar til reduksjon av klimagassutslipp. Innovasjon og tekniske løsninger som elektrifisering, karbonfangst og lignende vil være viktige innsatsfaktorer. I tillegg vil det være avgjørende at samfunnet finner gode løsninger for å medvirke til endringer som er bærekraftige. Her er det viktig 2 2 at kommunen inntar rollen som en samfunnsaktør som etablerer god samhandling med kommunens befolkning, frivillighet og næringsliv. Slik innsatsmidlene i dag er tilgjengeliggjort, synes det vanskelig å realisere en reduksjon med 40 % innen 2030. Et mer ambisiøst klimamål understreker at arbeidet i betydelig større må gjøres mer målrettet, med økte innsatsmidler, flere konstruktive samhandlingsarenaer og i større grad en ansvarliggjøring av aktørene som kan bidra til en måloppnåelse. Kommunen som organisasjon kan ikke alene oppnå en reduksjon av klimagassutslippene med 80 % innen 2030. Dette vil kreve en felles innsats av aktører i hele kommunen
Kilde: FirstAgenda