Svar til Høring - Endringer i pasientjournalloven mv. - Nasjonal digital samhandling til beste for pasienter og brukere
Konsekvenser av valget
Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.
Nivå og ansvar
Kommunalt Formannskapet 2019-2023, Kristiansand.
Ansvarsområde: Grunnskole, barnehage, lokale veier, vann og avløp, arealplaner, helse- og omsorgstjenester, kultur.
Detaljert ja/nei-analyse
Utdypende konsekvens av vedtak vs. avslag fylles ut fra saksframlegget i den ukentlige oppdateringen. Vi legger aldri ut en gjettet konsekvens — les forslag til vedtak og sakspapirene under så lenge.
Budsjettet i helhet — Kristiansand
De største tjenesteområdene i budsjettet (SSB KOSTRA, 2025):
Saken ser ut til å gjelde «Grunnskole» (tolket automatisk fra ordlyden). Årsbudsjettet der er 2 168 939 000 kr.
Styrer Kristiansand mot pluss eller minus?
Kristiansand har hatt minus i 1 av de siste 5 årene. Vedvarende minus betyr at driften koster mer enn inntektene — det kan over tid tvinge fram kutt eller nedleggelser i tjenestetilbudet, også i sektoren denne saken gjelder.
Netto driftsresultat viser om driften går i pluss eller minus, i prosent av inntektene. Det tekniske beregningsutvalget anbefaler minst 1,75 % over tid. Siste år (2025): 522 040 000 kr i netto driftsresultat.
Kilde: SSB, netto driftsresultat (kommunekonsern) — ikke AI-generert.
Partinøytral analyse etter utrednings-metode: bygget kun på sakspapirene og kjent forvaltningspraksis. Fordeler og ulemper er saklige analysepunkter, «Mulig konsekvens» er merket vurdering — og usikkerhet oppgis alltid ærlig. Fasit står i sakspapirene.
Faktisk vedtak
Vedtaket står i klartekst i møteprotokollen hos Formannskapet 2019-2023. Åpne protokoll/vedtak →
Kommunale og fylkeskommunale vedtak publiseres i organets eget system, ikke som strukturerte data i eInnsyn.
Hva mener du om saken?
Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.
Forslag til vedtak
1. Kristiansand kommune er positive til lovforslage under forutsetning av at det ikke medfører økte kostnader eller forpliktelser slik det presiseres i høringen. 2. Kristiansand kommune gir sin tilslutning til KS sitt høringssvar, og sender det som kommunens uttalelse. Sammendrag Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sendte på høring Endringer i pasientjournalloven mv. - Nasjonal digital samhandling til beste for pasienter og brukere 5. juli 2021. Frist for å avgi høringsuttalelse er 15.10.2021. Saken gjelder høringsbrevet med frist for uttalelse 15.10.2021. Helse -og omsorgsdepartementet forklarer arbeidet sitt slik i høringsnotatet: Departementets forslag skal bidra til en bedre, mer helhetlig og koordinert helsetjeneste, trygge tjenester av høy kvalitet og mer effektiv ressursbruk. Pasienter og brukere har behov for, og bør kunne forvente å møte en effektiv helse- og omsorgstjeneste som opptrer samordnet, helhetlig og koordinert. Lovforslaget med tilhørende forskrifter skal sikre at relevante og nødvendige opplysninger om pasientene er tilgjengelige for helsepersonell i forbindelse med helsehjelp. De ulike journalløsningene i de enkelte virksomhetene og de enkelte elementene i den nasjonale samhandlingsløsningen har hver for seg hjemmel i lov. Ved å utvikle samhandlingsløsningene og ved større grad av felles infrastruktur, vil pasientens journal knyttes sammen i en helhetlig nasjonal løsning, som samlet sett vil utgjøre en form for enhet (logisk register). Dette mener HOD bør reguleres i lov- og forskrift. 2 Felles kommunal journal forutsetter en nasjonal digital datainfrastruktur som samlet vil utgjøre en nasjonal løsning. HOD foreslår i den forbindelse endringer i pasientjournalloven § 10 for å legge til rette for å gi forskrifter om nasjonal datainfrastruktur. Slike forskrifter vil være knyttet til samhandling mellom de ulike aktørene og komponentene, samt ansvarsforholdene i samhandlingen. HOD foreslår samtidig forslag til lovendring som sikrer hjemmel for å automatisere individuelle administrative vedtak. HOD foreslår at dette gjøres ved et tillegg i pasientjournalloven § 11 og folketrygdloven § 21-11a. Det vil gjøre det mulig å for eksempel automatisere administrativ håndtering av refusjonskrav. I tillegg foreslår HOD at det i pasientjournalloven § 11 presiseres at helse- og omsorgstjenesten kan behandle journalopplysninger for å utvikle og teste behandlingsrettede helseregistre, dersom det v
Kilde: FirstAgenda