Svar på verbalforslag – Krav i nye reguleringsplaner om fossilfrie anleggsplasser
Konsekvenser av valget
Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.
Nivå og ansvar
Kommunalt Formannskapet 2019-2023, Kristiansand.
Ansvarsområde: Grunnskole, barnehage, lokale veier, vann og avløp, arealplaner, helse- og omsorgstjenester, kultur.
Detaljert ja/nei-analyse
Utdypende konsekvens av vedtak vs. avslag fylles ut fra saksframlegget i den ukentlige oppdateringen. Vi legger aldri ut en gjettet konsekvens — les forslag til vedtak og sakspapirene under så lenge.
Budsjettet i helhet — Kristiansand
De største tjenesteområdene i budsjettet (SSB KOSTRA, 2025):
Saken ser ut til å gjelde «Grunnskole» (tolket automatisk fra ordlyden). Årsbudsjettet der er 2 168 939 000 kr.
Styrer Kristiansand mot pluss eller minus?
Kristiansand har hatt minus i 1 av de siste 5 årene. Vedvarende minus betyr at driften koster mer enn inntektene — det kan over tid tvinge fram kutt eller nedleggelser i tjenestetilbudet, også i sektoren denne saken gjelder.
Netto driftsresultat viser om driften går i pluss eller minus, i prosent av inntektene. Det tekniske beregningsutvalget anbefaler minst 1,75 % over tid. Siste år (2025): 522 040 000 kr i netto driftsresultat.
Kilde: SSB, netto driftsresultat (kommunekonsern) — ikke AI-generert.
Partinøytral analyse etter utrednings-metode: bygget kun på sakspapirene og kjent forvaltningspraksis. Fordeler og ulemper er saklige analysepunkter, «Mulig konsekvens» er merket vurdering — og usikkerhet oppgis alltid ærlig. Fasit står i sakspapirene.
Faktisk vedtak
Vedtaket står i klartekst i møteprotokollen hos Formannskapet 2019-2023. Åpne protokoll/vedtak →
Kommunale og fylkeskommunale vedtak publiseres i organets eget system, ikke som strukturerte data i eInnsyn.
Hva mener du om saken?
Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.
Forslag til vedtak
Formannskapet tar saken til etterretning. Sammendrag Administrasjonen har sett på problemstillingen som trekkes frem i verbalforslaget – mulighetene for å stille krav i nye reguleringsplaner om fossilfrie anleggsplasser. Vi har også sett på utfordringen utslippsfri bygge- og anleggsplass. Dagens plan- og bygningslov begrenser muligheten til å stille krav. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bestilt en utredning fra advokatfirmaet Hjort av 23.12.2020 (vedlegg 1) for å få vurdert om gjeldende plan- og bygningslov gir hjemmel til å innføre krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. Utredningen konkluderer med at det ikke er hjemmelsgrunnlag i dagens plan- og bygningslov til å stille krav om utslippsfrie anleggsplasser i dag. Avhengig av hensikten kan det tenkes at det er rom for å stille krav om fossilfri bygge- og anleggsplass, men det ligger an til nasjonale endringer (omsetningskrav for anleggsdiesel i 2022) som gjør at kommunen ikke bør vurdere egne bestemmelser. Hvis det skal stilles krav i alle nye reguleringsplaner om utslippsfrie byggeplasser må dagens lovverk (plan- og bygningsloven) endres. Det er fremmet et initiativ fra 6 storbyer for å legge press på nasjonale myndigheter for å få til en endring (vedlegg 3). I påvente av endrede rammebetingelser vil kommunen gjennom temaplanen – Klima- og miljøstrategi, bygg og anlegg (August 2021) som kommer til behandling i bystyret 22. høsten 2021 (vedlegg 2) fremme forslag om at det skal stille krav i alle egne anskaffelser om utslippsfri byggeplass innen 2025, og fossilfrie løsninger der det ikke er mulig å oppnå utslippsfrie løsninger.
Kilde: FirstAgenda