Svar på verbalvedtak om tiltak for å nå målene om utslippskutt og en kost - nytte vurdering
Konsekvenser av valget
Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.
Nivå og ansvar
Kommunalt Formannskapet 2019-2023, Kristiansand.
Ansvarsområde: Grunnskole, barnehage, lokale veier, vann og avløp, arealplaner, helse- og omsorgstjenester, kultur.
Detaljert ja/nei-analyse
Utdypende konsekvens av vedtak vs. avslag fylles ut fra saksframlegget i den ukentlige oppdateringen. Vi legger aldri ut en gjettet konsekvens — les forslag til vedtak og sakspapirene under så lenge.
Partinøytral analyse etter utrednings-metode: bygget kun på sakspapirene og kjent forvaltningspraksis. Fordeler og ulemper er saklige analysepunkter, «Mulig konsekvens» er merket vurdering — og usikkerhet oppgis alltid ærlig. Fasit står i sakspapirene.
Faktisk vedtak
Vedtaket står i klartekst i møteprotokollen hos Formannskapet 2019-2023. Åpne protokoll/vedtak →
Kommunale og fylkeskommunale vedtak publiseres i organets eget system, ikke som strukturerte data i eInnsyn.
Hva mener du om saken?
Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.
Forslag til vedtak
Saken tas til orientering. Sammendrag Ved behandling av økonomiplan og budsjett for Kristiansand kommune, perioden 2022- 2025 ble det fremmet følgende verbalforslag: Sak 369/21, verbalforslag fra SP, Folkelista, AP, Rødt, SV: «Gjennomføring av betydelige tiltak for å nå målene om utslippskutt: Det vises til rapport «Kristiansands klimagassutslipp mot 2030». Bystyret ser nødvendigheten av å gjennomføre betydelige tiltak for å nå målene om utslippskutt. Arbeidet med dette må fortsette med full kraft. I perioden 2022- 2025 bes administrasjonen vurdere hvordan dette kan gjøres.» Sak 371/21, verbalforslag fra Høyre «Kost-nytte vurderinger i prosjekter som har som mål å redusere utslipp: For å nå kommunens klimamål må man bruke midler på de tiltakene som gir mest mulig utslippskutt per krone. Derfor må kommunes beslutningstakere løpende orienteres om kost-nytte vurderinger av prosjekt som har som mål å redusere utslipp. Administrasjonen bes kvantifisere en slik analyse i saksfremleggene ved å legge ved en utregning av reduksjonskostnaden (Marginal Abatement Cost - NOK/Tonn CO2-ekvivalenter) for slike prosjekt.» 2 Verbalforslagene har saklig sammenheng med hverandre, og behandles derfor i samme sak. Forskningen er entydig på hva som er utfordringene ved at temperaturen på jorda øker. I nederste del av atmosfæren til jorda, ligger skyer og gasser som CO2, metan og lystgass. Disse sørger for at ikke all varmen fra solen reflekteres ut i verdensrommet igjen, med en gang den har truffet jordoverflaten. Det er dette som kalles drivhuseffekten. På grunn av drivhuseffekten har vi en temperatur på jorda som i gjennomsnitt er pluss 15 grader. Uten drivhuseffekten ville temperaturen i gjennomsnitt vært ned mot minus 18 grader, da ville det ikke vært mulig med liv på jorda. Gassene som bidrar til drivhuseffekten, som CO2, metan og lystgass, kalles ofte klimagasser. De bidrar til at varmen fra sola blir lagret ved jordoverflaten, i stedet for å bli reflektert ut i verdensrommet. De siste hundreårene har menneskelig aktivitet ført til økt utslipp av klimagasser. Det er blant annet sluppet ut mye mer CO2 i atmosfæren enn verdens planter, trær og alger har klart å lagre gjennom fotosyntesen. Dette fører til at drivhuseffekten blir forsterket, og til en økning av den globale gjennomsnittstemperaturen. Hentet fra kommunens hjemmeside, Bærekraftig Kristiansand: Klimafakta | Bærekraftig Kristiansand (kristians
Kilde: FirstAgenda