Forsøksordning fritak for karakter i sidemål
Konsekvenser av valget
Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.
Nivå og ansvar
Kommunalt Bystyret, Kristiansand.
Ansvarsområde: Grunnskole, barnehage, lokale veier, vann og avløp, arealplaner, helse- og omsorgstjenester, kultur.
Detaljert ja/nei-analyse
Utdypende konsekvens av vedtak vs. avslag fylles ut fra saksframlegget i den ukentlige oppdateringen. Vi legger aldri ut en gjettet konsekvens — les forslag til vedtak og sakspapirene under så lenge.
Budsjettet i helhet — Kristiansand
De største tjenesteområdene i budsjettet (SSB KOSTRA, 2025):
Saken ser ut til å gjelde «Grunnskole» (tolket automatisk fra ordlyden). Årsbudsjettet der er 2 168 939 000 kr.
Styrer Kristiansand mot pluss eller minus?
Kristiansand har hatt minus i 1 av de siste 5 årene. Vedvarende minus betyr at driften koster mer enn inntektene — det kan over tid tvinge fram kutt eller nedleggelser i tjenestetilbudet, også i sektoren denne saken gjelder.
Netto driftsresultat viser om driften går i pluss eller minus, i prosent av inntektene. Det tekniske beregningsutvalget anbefaler minst 1,75 % over tid. Siste år (2025): 522 040 000 kr i netto driftsresultat.
Kilde: SSB, netto driftsresultat (kommunekonsern) — ikke AI-generert.
Partinøytral analyse etter utrednings-metode: bygget kun på sakspapirene og kjent forvaltningspraksis. Fordeler og ulemper er saklige analysepunkter, «Mulig konsekvens» er merket vurdering — og usikkerhet oppgis alltid ærlig. Fasit står i sakspapirene.
Faktisk vedtak
Vedtaket står i klartekst i møteprotokollen hos Bystyret. Åpne protokoll/vedtak →
Kommunale og fylkeskommunale vedtak publiseres i organets eget system, ikke som strukturerte data i eInnsyn.
Hva mener du om saken?
Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.
Forslag til vedtak
Det gjennomføres ikke en forsøksordning med fritak for karakter i norsk sidemål på grunn av ny læreplan som trer i kraft fra 01.08.2020. Saksfremstilling: Utdanningsdirektoratet har siden 2012-13 hatt en forsøksordning, hjemlet i opplæringsloven § 1-4, der det har vært åpning for at forsøksskolene på 8.- og 9. trinn kan velge ett av to alternativer: • én karakter som omfatter både norsk muntlig og skriftlig sidemål og hovedmål • to karakterer: en i norsk muntlig, og en felles karakter i norsk skriftlig Det vises til Bystyrets budsjettvedtak (sak 124/19) og verbalpunkt: Forsøksordning med kun karakter i hovedmål: Bystyret ønsker at kommunen prøver ut en forsøksordning med kun karakter i hovedmål, muntlig og skriftlig, ved de av byens u- skoler som ønsker å prøve ut dette. Standpunktkarakter i sidemål fjernes. I ny læreplan som trer i kraft fra 01.08.2020 legges det opp til et tydeligere komparativt perspektiv på arbeid med språk og tekst. På 8. og 9. trinn skal det i halvårsvurderingen gis én samlet karakter i norsk skriftlig, basert på den kompetansen eleven har vist både i skriftlig hovedmål og skriftlig sidemål. Det betyr at forsøksordningen ikke lenger er relevant, og at det dermed ikke er behov for å iverksette en slik forsøksordning.
Kilde: FirstAgenda