Svar på verbalforslag om solceller i borettslag
Konsekvenser av valget
Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.
Nivå og ansvar
Kommunalt Bystyret, Kristiansand.
Ansvarsområde: Grunnskole, barnehage, lokale veier, vann og avløp, arealplaner, helse- og omsorgstjenester, kultur.
Detaljert ja/nei-analyse
Utdypende konsekvens av vedtak vs. avslag fylles ut fra saksframlegget i den ukentlige oppdateringen. Vi legger aldri ut en gjettet konsekvens — les forslag til vedtak og sakspapirene under så lenge.
Størrelsesorden — automatisk sammenligning
Største beløp nevnt i sakspapirene: 2 000 000 kr
Til sammenligning bruker Kristiansand 3 165 130 000 kr i året på Helse- og omsorg. Beløpet utgjør omtrent 0,6 ‰ av det området.
Regnet ut automatisk fra tall i sakspapirene og SSB KOSTRA (2025) — ikke AI-generert.
Budsjettet i helhet — Kristiansand
De største tjenesteområdene i budsjettet (SSB KOSTRA, 2025):
Saken ser ut til å gjelde «Grunnskole» (tolket automatisk fra ordlyden). Årsbudsjettet der er 2 168 939 000 kr. Beløpet i saken tilsvarer omtrent 0,9 ‰ av dette området.
Styrer Kristiansand mot pluss eller minus?
Kristiansand har hatt minus i 1 av de siste 5 årene. Vedvarende minus betyr at driften koster mer enn inntektene — det kan over tid tvinge fram kutt eller nedleggelser i tjenestetilbudet, også i sektoren denne saken gjelder.
Netto driftsresultat viser om driften går i pluss eller minus, i prosent av inntektene. Det tekniske beregningsutvalget anbefaler minst 1,75 % over tid. Siste år (2025): 522 040 000 kr i netto driftsresultat.
Kilde: SSB, netto driftsresultat (kommunekonsern) — ikke AI-generert.
Partinøytral analyse etter utrednings-metode: bygget kun på sakspapirene og kjent forvaltningspraksis. Fordeler og ulemper er saklige analysepunkter, «Mulig konsekvens» er merket vurdering — og usikkerhet oppgis alltid ærlig. Fasit står i sakspapirene.
Faktisk vedtak
Vedtaket står i klartekst i møteprotokollen hos Bystyret. Åpne protokoll/vedtak →
Kommunale og fylkeskommunale vedtak publiseres i organets eget system, ikke som strukturerte data i eInnsyn.
Hva mener du om saken?
Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.
Forslag til vedtak
ordningen vedtas som foreslått. Sammendrag I vedtatt budsjett for perioden 2020-2023, ble det fremmet et verbalforslag om en utredning knyttet til solceller. Verbalforslag lyder slik: «Det gjennomføres en utredning av kommunal investeringsstøtte og gunstige låneordninger for solceller for borettslag. Samtidig opprettes det et fond for tilskudd til solcellepanel. Agder Energi og Enova bør kontaktes for å finne fram til optimale løsninger, både teknisk og økonomisk. Det tas sikte på at en støtteordning iverksettes høsten 2020.» Solceller er i dag en god kilde til produksjon av fornybar energi. Potensialet for å produsere egen solenergi i Norge er stort, og Sørlandet er blant de områdene som har den høyeste solinnstrålingen i Norge. De fleste solcelleanlegg kan operere i 25-30 år uten store drifts- eller vedlikeholdskostnader, og kan bidra til økt bruk av fornybare energikilder, samt reduserte strømutgifter for husholdninger, borettslag og næringsbygg. Mange borettslag kan ha potensiale for egenproduksjon av solenergi, og ofte er takarealer godt egnet for solceller, hvor arealet er høyt over bakken og der det er lite som kan skygge for solinnstrålingen. I tillegg består borettslag ofte av mange boenheter og det forbrukes samlet større mengder strøm. I Norge har det vært en stor vekst i etablering av solcelleanlegg de siste årene. Frem til nå har denne veksten først og fremst foregått i eneboliger og fritidsboliger, men det er også flere borettslag og næringsbygg som har etablert solcelleanlegg de senere årene. En av årsakene til at veksten i etablering av solceller har vært lavere for borettslag, kan være manglende tilgang til støtteordninger, både fra kommuner/fylkeskommuner og Enova. Kommunedirektøren har utarbeidet et forslag til retningslinjer for kommunal investeringsstøtte til etablering av solcelleanlegg i borettslag. Det er lagt vekt på at søknadsprosessen skal være enkel og effektiv for søkerne, og at den samtidig gir en enklest mulig saksbehandling for kommunen. Det har blitt innhentet erfaringer fra 2 støtteordninger for solceller i andre kommuner og fylkeskommuner, samt undersøkt gunstige låneordninger for investering i solceller. Det foreslås at hele beløpet på 2 millioner kroner årlig benyttes til investeringsstøtte for solcelleanlegg i borettslag. Borettslagene kan søke om støtte inntil 30% av de godkjente beregnede kostnadene, begrenset oppad til kroner 100.000 per borettslag. Bevilgede midl
Kilde: FirstAgenda