FFolkestemmen
KommunaltBystyret40/21

1546 Knarrevik/Rosenlund - utvidelse av båthavn - detaljregulering - sluttbehandling

Konsekvenser av valget

Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.

Nivå og ansvar

Kommunalt Bystyret, Kristiansand.

Ansvarsområde: Grunnskole, barnehage, lokale veier, vann og avløp, arealplaner, helse- og omsorgstjenester, kultur.

Detaljert ja/nei-analyse

Utdypende konsekvens av vedtak vs. avslag fylles ut fra saksframlegget i den ukentlige oppdateringen. Vi legger aldri ut en gjettet konsekvens — les forslag til vedtak og sakspapirene under så lenge.

Budsjettet i helhet — Kristiansand

De største tjenesteområdene i budsjettet (SSB KOSTRA, 2025):

Helse- og omsorg3 165 130 000 kr
Grunnskole2 168 939 000 kr
Barnehage1 404 612 000 kr
Eiendomsforvaltning, kommune797 572 000 kr
Sosialsektoren samlet713 774 000 kr
Administrasjon, kommune560 565 000 kr
Kultursektoren, kommune428 695 000 kr
Barnevern345 133 000 kr

Saken ser ut til å gjelde «Eiendomsforvaltning, kommune» (tolket automatisk fra ordlyden). Årsbudsjettet der er 797 572 000 kr.

Styrer Kristiansand mot pluss eller minus?

2021: +4,4 %2022: −0,6 %2023: +2,1 %2024: +0,6 %2025: +4,1 %

Kristiansand har hatt minus i 1 av de siste 5 årene. Vedvarende minus betyr at driften koster mer enn inntektene — det kan over tid tvinge fram kutt eller nedleggelser i tjenestetilbudet, også i sektoren denne saken gjelder.

Netto driftsresultat viser om driften går i pluss eller minus, i prosent av inntektene. Det tekniske beregningsutvalget anbefaler minst 1,75 % over tid. Siste år (2025): 522 040 000 kr i netto driftsresultat.

Kilde: SSB, netto driftsresultat (kommunekonsern) — ikke AI-generert.

Partinøytral analyse etter utrednings-metode: bygget kun på sakspapirene og kjent forvaltningspraksis. Fordeler og ulemper er saklige analysepunkter, «Mulig konsekvens» er merket vurdering — og usikkerhet oppgis alltid ærlig. Fasit står i sakspapirene.

Faktisk vedtak

Vedtaket står i klartekst i møteprotokollen hos Bystyret. Åpne protokoll/vedtak →
Kommunale og fylkeskommunale vedtak publiseres i organets eget system, ikke som strukturerte data i eInnsyn.

Hva mener du om saken?

Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.

Forslag til vedtak

1. Bystyret vedtar detaljregulering for Knarrevik/Rosenlund, – utvidelse av båthavn med plankart sist datert 04.01.2021 (alternativ 1) og bestemmelser (alternativ 1) sist datert 04.01.2021, samt endrede bestemmelser datert 04.01.2021 for gjeldende reguleringsplan for Knarrevik/Rosenlund, plan id 900. Sammendrag Planområdet er lokalisert inne i Korsvikfjorden sør for Støodden. Planforslaget er en utvidelse av regulert og etablert privat båthavn i reguleringsplan for Knarrevik/Rosenlund. Etablert båthavn kan i dag ha inntil 122 båtplasser. Utvidelsen legger til rette for inntil 250 båtplasser mens alternativ planforslag fra administrasjonen hjemler inntil 200 båtplasser, avhengig av båtstørrelse, og totalt vil småbåthavna hjemle inntil 372 båtplasser (322 med administrasjonens forslag), avhengig av båtstørrelse. Planområdet som er avsatt til fremtidig båthavn i kommuneplanen vil i tillegg avsettes til friluftsområde i sjø og vassdrag. Utvidelsen innebærer kun forlengelse av utriggere i sjøen fra dagens småbåthavn, samt forankring av disse. Det skal ikke etableres fysiske tiltak på land, da den etablerte infrastrukturen også skal dekke utvidelsen. Parkeringsareal som er etablert i tråd med eksisterende regulering vil dekke kravet både til eksisterende og utvidelsen av småbåthavna, innenfor gjeldende krav i kommuneplanen om 0,25 p-plass pr. båtplass. Infrastrukturen med dette parkeringskravet er brukt i de nyeste kommunale båthavnene i Ronsbukta og Hånesbukta, og det er ikke noen tilbakemelding om at dette har ført til for dårlig parkeringskapasitet i sesongtopp på sommeren. Det er et mål å ikke legge til rette for mer enn tilstrekkelig med parkering for også å minimere bilbruk til båthavner. Parkeringsnormen i kommuneplanen er fulgt for båthavna. Det er fortau fra båthavna til sikker kryssing av Sømsveien med gangbro. Planforslaget legger til rette for at minimum 20 % av båtplassene er tilrettelagt for el – båter. 2 Det er et mål i kommuneplanen å utvide eksisterende småbåthavner framfor å beslaglegge nye arealer langs land og i sjøen. Planforslaget bygger opp om dette. For nærmiljøet vil en så stor båthavn klart være en negativ faktor forbundet med støy, noe lokal forurensning, estetisk inngrep i den visuelle helhet. Det er utfordrende å veie de lokale negative faktorene opp mot de samfunnsinteresser som tilsier at dette området kan utvides etter en faglig vurdering. Administrasjonen ser også at det akkurat n

Kilde: FirstAgenda