Informasjon om kommende mulighetsstudie og kommende veivalg knyttet til karbonfangstanlegg ved Returkraft
Konsekvenser av valget
Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.
Nivå og ansvar
Kommunalt Bystyret, Kristiansand.
Ansvarsområde: Grunnskole, barnehage, lokale veier, vann og avløp, arealplaner, helse- og omsorgstjenester, kultur.
Detaljert ja/nei-analyse
Utdypende konsekvens av vedtak vs. avslag fylles ut fra saksframlegget i den ukentlige oppdateringen. Vi legger aldri ut en gjettet konsekvens — les forslag til vedtak og sakspapirene under så lenge.
Partinøytral analyse etter utrednings-metode: bygget kun på sakspapirene og kjent forvaltningspraksis. Fordeler og ulemper er saklige analysepunkter, «Mulig konsekvens» er merket vurdering — og usikkerhet oppgis alltid ærlig. Fasit står i sakspapirene.
Faktisk vedtak
Vedtaket står i klartekst i møteprotokollen hos Bystyret. Åpne protokoll/vedtak →
Kommunale og fylkeskommunale vedtak publiseres i organets eget system, ikke som strukturerte data i eInnsyn.
Hva mener du om saken?
Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.
Forslag til vedtak
Kristiansand kommune tar saken til orientering. Sammendrag Norge har med bakgrunn i Paris avtalen fastsatt et mål om minst 50 og opp mot 55 prosent kutt i klimagasser innen 2030 og at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Agder fylkeskommune og kommunene på Agder har på tilsvarende måte fastsatt klimamål og ambisjonen om å redusere klimagassutslippene lokalt og i regionen for å bidra til å nå de nasjonale klimamålene. Ved Returkraft slippes det ut rundt 130 000 tonn CO2 og er med dette et av de største ikke-kvotepliktige utslippspunktene i regionen. Karbonfangst ved Returkraft kan således være avgjørende for at Agder når klimamålene for regionen. I tillegg vil Returkraft stå overfor en betydelig karbonavgift om man ikke foretar seg noe. Rundt 140 mill. kroner i året vil Returkraft måtte betale i 2030 om avgiften blir som forespeilet på 2000 kroner pr. tonn CO2. Med dette som bakgrunn har renovasjonsselskapene og Returkraft tatt ansvar for å sette i gang et utredningsarbeid. Arbeidet har så langt vært forankret i en regionalpolitisk arbeidsgruppe, men det er nå ønskelig at man forankrer den videre prosessen ute i kommunene. Ikke minst siden man i de neste fasene øke ressursinnsatsen, som etter hvert vil merkes på gebyret til innbyggerne. Det legges til grunn at kommunene tar endelig stilling til om en ønsker å realisere et slikt anlegg når grunnlaget for å kunne foreta en prinsipiell investeringsbeslutning foreligger. Dette er forventet å skje i løpet av 2025 hvis karbonfangstanlegget skal få effekt før 2030.
Kilde: FirstAgenda