Verbalvedtak om bedre samhandling og effektivisering
Konsekvenser av valget
Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.
Nivå og ansvar
Kommunalt Kommunalutvalget, Kristiansand.
Ansvarsområde: Grunnskole, barnehage, lokale veier, vann og avløp, arealplaner, helse- og omsorgstjenester, kultur.
Detaljert ja/nei-analyse
Utdypende konsekvens av vedtak vs. avslag fylles ut fra saksframlegget i den ukentlige oppdateringen. Vi legger aldri ut en gjettet konsekvens — les forslag til vedtak og sakspapirene under så lenge.
Partinøytral analyse etter utrednings-metode: bygget kun på sakspapirene og kjent forvaltningspraksis. Fordeler og ulemper er saklige analysepunkter, «Mulig konsekvens» er merket vurdering — og usikkerhet oppgis alltid ærlig. Fasit står i sakspapirene.
Faktisk vedtak
Vedtaket står i klartekst i møteprotokollen hos Kommunalutvalget. Åpne protokoll/vedtak →
Kommunale og fylkeskommunale vedtak publiseres i organets eget system, ikke som strukturerte data i eInnsyn.
Hva mener du om saken?
Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.
Forslag til vedtak
1. Bystyret tar kommunedirektørens forslag til oppfølging av verbalvedtaket til orientering Sammendrag I desember 2023 vedtok bystyret et verbalvedtak om samhandling og effektivisering. Kommunedirektøren har innhentet to eksterne vurderinger som kunnskapsgrunnlag i saken. Konsulentselskapet EY har gjennomført en organisasjonsgjennomgang og Konsulentselskapet Agenda-Kaupang har gjort en administrasjonsanalyse. Hovedkonklusjonen fra EY er at Kristiansand har valgt en hensiktsmessig organiseringsmodell, og at kommunen har en god oppgavefordeling. Agenda-Kaupang konkluderer med at Kristiansand bruker mindre på administrasjon enn sammenlignbare kommuner. På bakgrunn av disse rapportene mener kommunedirektøren at kommunen har en god oppgavefordeling og at organisasjonen ikke er overadministrert. Derfor opprettholdes kommunens hovedstruktur med fire tjenesteområder og sentraliserte stabs- og støttefunksjoner. Kommunen har store forskjeller mellom direktørområdene når det gjelder lederspenn. Kommunedirektøren vil utarbeide grunnleggende prinsipper for lederspenn. Hensikten vil være å få en mest mulig enhetlig praksis for lederspenn, og på sikt å redusere antall ledere med lavt lederspenn. Kommunen har samtidig utfordringer med avdelinger som har svært stort lederspenn. I disse tjenestene kan det bli aktuelt å styrke lederkapasitet enten ved å dele tjenestene i flere enheter og dermed redusere lederspennet, eller ved å prioritere administrativ støtte særlig til disse enhetene. Både EY og Agenda Kaupang påpeker at antall kommunalsjefer er betydelig høyere enn i sammenlignbare kommuner. Kristiansand har en annen praksis enn mange andre kommuner ved å titulere alle ledere på nivå 2 som kommunalsjefer, og ved at alle inngår i en utvidet ledergruppe sammen med direktørene. Kommunedirektøren vil omdefinere hvem som skal tituleres kommunalsjefer så det blir mer sammenlignbart med andre kommuner. Det innebærer også å få større klarhet i mandat og forventninger til rollen. En slik omdefinering vil imidlertid i liten grad gi direkte innsparinger, fordi mange av oppgavene må ivaretas selv om noen skifter tittel. En mulig effektivisering vil komme i 2 form av mer effektive møteformer samt spissing av hvem som skal inngå i strategisk ledelse av kommunen. Kristiansand kommunes stab- og støttefunksjoner er sentralisert enten i ett av de tre stabsområdene, eller i fagstaber i tjenesteområdene. EY mener denne organisering framstår
Kilde: FirstAgenda