Tverrfaglig innsats – utfordringen vrakbåter med og uten eier
Konsekvenser av valget
Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.
Nivå og ansvar
Kommunalt Areal- og miljøutvalget, Kristiansand.
Ansvarsområde: Grunnskole, barnehage, lokale veier, vann og avløp, arealplaner, helse- og omsorgstjenester, kultur.
Detaljert ja/nei-analyse
Utdypende konsekvens av vedtak vs. avslag fylles ut fra saksframlegget i den ukentlige oppdateringen. Vi legger aldri ut en gjettet konsekvens — les forslag til vedtak og sakspapirene under så lenge.
Partinøytral analyse etter utrednings-metode: bygget kun på sakspapirene og kjent forvaltningspraksis. Fordeler og ulemper er saklige analysepunkter, «Mulig konsekvens» er merket vurdering — og usikkerhet oppgis alltid ærlig. Fasit står i sakspapirene.
Faktisk vedtak
Vedtaket står i klartekst i møteprotokollen hos Areal- og miljøutvalget. Åpne protokoll/vedtak →
Kommunale og fylkeskommunale vedtak publiseres i organets eget system, ikke som strukturerte data i eInnsyn.
Hva mener du om saken?
Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.
Forslag til vedtak
1. Areal- og miljøutvalget tar saken til orientering Sammendrag Kristiansand kommune er en kystkommune. En særskilt problemstilling ved kommunens ansvar som forurensningsmyndighet, knytter seg til forurensing eller forsøpling fra båter som ikke blir ettersett eller gitt forsvarlig tilsyn. I noen tilfeller blir båter liggende ulovlig fortøyd ved friområder eller andre steder hvor kai eller fortøyningsplass ikke er avklart. I en del tilfeller er det mangel på tilsyn av båten. Det kan være lekkasjer og oljesøl fra båten, og en del av disse båtene er i svært dårlig teknisk stand. I kombinasjon med manglende tilsyn, utgjør båtene en fare for å synke. Det følger av forurensingsloven at kommunen kan pålegge eier å sørge for at båten ikke er en fare for forurensing eller forsøpling. Dersom båten synker, vil det være langt mer omfattende og kostbart å heve båten. Det klare utgangspunktet er at rammene for privat eiendomsrett gjelder. Dette tilsier at eier har plikt til å ta vare på båtene, og kommunen må forholde seg til eier. Pålegg som gis med hjemmel i forurensingsloven vil normalt rette seg mot eier. Når eier er kjent, og tar ansvar i samsvar med pålegg fra kommunen, vil oftest saken løse seg. Det er når eier hverken har vilje eller evne til å ta ansvar for båten, at det blir utfordrende å finne løsninger som hindrer forurensing, forsøpling, og i verste fall at båten synker. I noen tilfeller er det også uklart hvem som er eier av båten. Det kan være at eier er ukjent, eller at antatt eier avviser eierskapet til båten. I så fall må kommunen forsøke å bringe på det rene hvem som er eier. Kommunen må forholde seg til at det oftest er en eier til båtene. Eiendomsretten gir eier retten til å råde over båten innenfor lovlige rammer, og samtidig har eier et rettslig ansvar. Når eier ikke er kjent, eller når eier ikke vil eller kan ta ansvar for å etterkomme kommunens pålegg, er sakskomplekset ofte sammensatt og det er mange årsaksforhold i bakkant. Et sentralt spørsmål blir hvem som skal ta et ansvar for disse båtene. 2 Erfaringer viser at det ofte er en forventning om at kommunen vil håndtere saken. Dette utløser imidlertid en del formelle og praktiske utfordringer. Det er en grunnleggende forutsetning at forsøpler / forurenser (eier) skal rydde opp, eller ta det økonomiske ansvaret for at dette blir gjort. Formelt er det eier som både har juridisk råderett og et ansvar. Dersom kommunen skal ta et ansvar for disse
Kilde: FirstAgenda