FFolkestemmen
KommunaltAreal- og miljøutvalget8/24

Høringsuttalelse for NOU 2030: Omstilling til lavutslippssamfunn

Konsekvenser av valget

Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.

Nivå og ansvar

Kommunalt Areal- og miljøutvalget, Kristiansand.

Ansvarsområde: Grunnskole, barnehage, lokale veier, vann og avløp, arealplaner, helse- og omsorgstjenester, kultur.

Detaljert ja/nei-analyse

Utdypende konsekvens av vedtak vs. avslag fylles ut fra saksframlegget i den ukentlige oppdateringen. Vi legger aldri ut en gjettet konsekvens — les forslag til vedtak og sakspapirene under så lenge.

Partinøytral analyse etter utrednings-metode: bygget kun på sakspapirene og kjent forvaltningspraksis. Fordeler og ulemper er saklige analysepunkter, «Mulig konsekvens» er merket vurdering — og usikkerhet oppgis alltid ærlig. Fasit står i sakspapirene.

Faktisk vedtak

Vedtaket står i klartekst i møteprotokollen hos Areal- og miljøutvalget. Åpne protokoll/vedtak →
Kommunale og fylkeskommunale vedtak publiseres i organets eget system, ikke som strukturerte data i eInnsyn.

Hva mener du om saken?

Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.

Forslag til vedtak

Areal- og miljøutvalget sender høringsuttalelse i samsvar med vedlagte forslag. Sammendrag NOU 2030:35 «Omstilling til lavutslipp» går systematisk gjennom Norges forpliktelser til reduksjon av klimagassutslipp og klimamål som er fastsatt for Norge, utslippskilder, status og skisserer rammene for et overordnet klimastyringssystem. Kunnskapsgrunnlaget bygger i det vesentlige på en vitenskapelig tilnærming, men særlig gjennomføringen er sammensatt og krever koordinering av mange innsatsfaktorer. I del II viser utredningen til at det er mange ulike utslippskilder, som krever konkrete og ulike tilnærminger. Kristiansand kommune støtter at det skal legges vekt på en rettferdighet i omstillingen, slik at dette viktige arbeidet får størst mulig aksept i samfunnet. Dette samsvarer med bestemmelser i kommunens egen plan. (Kommuneplanens samfunnsdel) Utredningen del III drøfter veivalg og prinsipper for arbeidet med overgangen til et lavutslippssamfunn. Sentralt er prinsippet om at forurenseren skal bære kostnadene. Kristiansand kommune stiller seg bak denne tilnærming som søker å internalisere miljøkostnadene ved å pålegge ansvar for utslipp. Dette konseptet blir støttet av effektive virkemidler og investeringer i teknologiutvikling, som er avgjørende for å realisere en bærekraftig fremtid. I del IV fremhever utredningen på en god måte behovet for et overordnet klimastyringssystem som bedre systematiserer fasene for planlegging, gjennomføring og evaluering. Planleggingen formaliseres i sterkere grad ved krav til utarbeidelse av planer for utslippsreduksjon som skal godkjennes av Stortinget. Dette initierer politiske vedtak som vil være førende for gjennomføring. Departementene, og herunder resten av forvaltningen, ansvarliggjøres i sterkere grad for oppfølgning av planene. Det er viktig at kommunene får et tydelig og lovfestet klimaansvar. En mer effektiv gjennomføring av 2 utslippsreduksjoner krever at forvaltningen arbeider systematisk på tvers av saksfelt og sektorer. Kristiansand kommune mener det også er viktig å ha en god dialog med samfunnet som helhet. Forvaltningen bør ha en sentral rolle som en omstillingsaktør, men det er viktig å fremheve at hele samfunnet må bidra til å finne løsninger for nødvendige utslippsreduksjoner. Det offentlige vil ikke kunne ta ansvaret for den betydelige omstillingen av samfunnet som vil kreves, uten at dette også skjer i god dialog med alle aktørene i samfunnet.

Kilde: FirstAgenda