Grunnlovsforslag om endring i § 49 og ny § 75 a (om folkeforslag og folkeavstemninger)
Hva saken handler om
Grunnlovsforslaget omendringen i § 49 og nytt avstemningssakstil fra Audun Lysbakken, Marian Hussein, Kari Elisabeth Kaski og Torgeir Knag Fylkesnes har som mål å endre Grunnlovene. Forslaget inkluderer endringer i § 49, som omhandler folkeforslag, og en ny § 75 a, deres hovedmål er å forbedre folkeavstemningssystemet.
Konsekvenser av valget
Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.
Nivå og ansvar
Statlig Stortinget.
Ansvarsområde: Sykehus, riksveier og jernbane, politi, forsvar, universiteter, trygd og skatt, nasjonale lover.
Hvis vedtatt vs. hvis avvist — og hva det betyr på sikt
VED VEDTAK: Stortinget godtar grunnlovsforslaget. Folkeavstemninger vil bli utført på nytt avstemningssakstil, og dermed blir det mulig å forbedre folkesamarbeidet og samfunnsmessigheten i avstemningen. VED AVSLAG/UTSETTELSE: Stortinget avviser grunnlovsforslaget. Det vil føre til at folkeavstemningene vil fortsatt blive utført på den eksisterende formen, og dermed blir det vanskeligere å forbedre samfunnsmessigheten i avstemningen. PÅ LENGRE SIKT: Endringen i Grunnlovene vil føre til en ny og mer effektiv form for folkeavstemninger. Dette kan bidra til at folket blir mer involvert i politikkens proces, men det krever også et årsaklig prosjekt med å endre avstemningssystemet og organisasjonen av kommunale og regionala organisasjonene. FOR NABOLAG OG NÆRINGSLIV (vurdering med forbehold): Folkeavstemninger kan skape en mer inkludert og samfunnsmessig politikk. Men endringen i Grunnlovene vil også kreve å gjøre stor arbeid med å organisere og utføre nytt avstemningssystem, som kan føre til løpende kostnader for kommuner og lokale organisasjoner.
Forenklet, partinøytral framstilling som belyser saken fra flere sider — også menneskelig, historisk og langsiktig. Avsnittet om nabolag og næringsliv er en generell vurdering med forbehold, ikke fakta. Fasit står i sakspapirene.
Faktisk vedtak
Saken er ikke ferdigbehandlet ennå. Vedtaket registreres automatisk når Stortinget har votert.
Hva mener du om saken?
Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.
Kilde: Stortinget API