Grunnlovsframlegg om endring i § 25 (om forbod mot atomvåpen på norsk jord)
Hva saken handler om
Grunnlovsframlegget har avslaglagt en endring i § 25, som forbodte bruk av atomvåpen på norsk jord. Denne framleggelsen ble gjennomført av Marian Hussein, Lars H Haltbrekken, Birgit Oline Kjerstad, Kirsti Bergstø og Ingrid Fiskaa. Dokumentet har saknr 12:31 (2023-2024) og innstillingen er på 466 S (2025-2026).
Konsekvenser av valget
Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.
Nivå og ansvar
Statlig Stortinget.
Ansvarsområde: Sykehus, riksveier og jernbane, politi, forsvar, universiteter, trygd og skatt, nasjonale lover.
Hvis vedtatt vs. hvis avvist — og hva det betyr på sikt
VED VEDTAK: Denne endringen av grunnlovsforboden ble avslaglagt, og det innebærer at forbuddet mot bruk av atomvåpen på norsk jord ikke blir fjernet. Det vil fortsatt være en straks forbud. VED AVSLAG/UTSETTELSE: Saken er avslått, men grunnlovsforbuddet mot bruk av atomvåpen på norsk jord vil fortsatt gjelde. Dette innebærer at det ikke blir noen endringer i forbudet. PÅ LENGRE SIKT: Avslaglagtens siste virkning ligger i årene fremover, og det er en straks forbud som ikke blir fjernet. Det kan føre til at det finnes en period med ikke-vedtakskraftig forbud, noe som kan være av betydning for strategien om atomvåpen. FOR NABOLAG OG NÆRINGSLIV (vurdering med forbehold): Det er aldri ukjent hvem som berøres direkte av denne endringen. Men fra en vurderingspunkt kan man si at det ikke har noen direkte ringvirkninger for nærområdet, men det vil være et styrkende bidrag til internasjonale overenskomster om atomvåpen.
Forenklet, partinøytral framstilling som belyser saken fra flere sider — også menneskelig, historisk og langsiktig. Avsnittet om nabolag og næringsliv er en generell vurdering med forbehold, ikke fakta. Fasit står i sakspapirene.
Faktisk vedtak
Saken er ikke ferdigbehandlet ennå. Vedtaket registreres automatisk når Stortinget har votert.
Hva mener du om saken?
Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.
Kilde: Stortinget API