Grunnlovsforslag om ny § 111 (om retten til bolig)
Hva saken handler om
Grunnlovsforslaget om ny § 111 fra Kirsti Bergstø, Grete Wold og Birgit Oline Kjerstad innebærer en forslag til å legge til et nytt kapittel i Grunnlovet. Kapitlen skulle gi mennesker retten til bolig, noe som er et viktig skritt mot å fullføre Grønlands Boligreform 2023.
Konsekvenser av valget
Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.
Nivå og ansvar
Statlig Stortinget.
Ansvarsområde: Sykehus, riksveier og jernbane, politi, forsvar, universiteter, trygd og skatt, nasjonale lover.
Hvis vedtatt vs. hvis avvist — og hva det betyr på sikt
VED VEDTAK: Stortinget har vedtatt grunnlovsforslaget og det blir forslaget til nytt kapittel i Grunnlovet. Dette vil gi mennesker retten til bolig, noe som kan bety at flere mennesker er avgjørende når de ønsker å få en bolig. VED AVSLAG/UTSETTELSE: Dersom grunnlovsforslaget ikke blir vedtatt, så må mennesker fortsatt vente på å få retten til bolig. Det vil bety at flertallet av Grønlands befolkning vil miste muligheten for å få en bolig. PÅ LENGRE SIKT: Hvis grunnlovsforslaget blir vedtatt, vil det gi mennesker et nytt rettsgrundlag som kan bidra til å skape flere muligheter for at de skal få en bolig. Det kan også bety at Grønlands Boligreform 2023 blir fullført og at flertallet av befolkningen vil ha retten til bolig. FOR NABOLAG OG NÆRINGSLIV (vurdering med forbehold): Grunnlovsforslaget kan bidra til å skape en mer inkludert samfunn, men det kan også føre til at noen må vente på å få en bolig. Det kan være vanskeligere for lokale myndigheter å håndtere flere søknader og behov for bolige.
Forenklet, partinøytral framstilling som belyser saken fra flere sider — også menneskelig, historisk og langsiktig. Avsnittet om nabolag og næringsliv er en generell vurdering med forbehold, ikke fakta. Fasit står i sakspapirene.
Faktisk vedtak
Saken er ikke ferdigbehandlet ennå. Vedtaket registreres automatisk når Stortinget har votert.
Hva mener du om saken?
Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.
Kilde: Stortinget API