Grunnlovsforslag om endring i § 49 og § 76 (om rådgivende folkeavstemninger)
Hva saken handler om
Grunnlovsforslaget fra Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar om endring i § 49 og § 76 avslutter en lang prosess av reformer av rådgivende folkeavstemninger. Forslaget har blitt gjort basert på støtte fra mange partier, men er ikke alltid velkommet. Saken berører alle som har bidrag til eller blir involvert i folkeavstemninger, inkludere organisasjonene, ledere og medlemmer.
Konsekvenser av valget
Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.
Nivå og ansvar
Statlig Stortinget.
Ansvarsområde: Sykehus, riksveier og jernbane, politi, forsvar, universiteter, trygd og skatt, nasjonale lover.
Hvis vedtatt vs. hvis avvist — og hva det betyr på sikt
VED VEDTAK: Grunnlovsforslaget vil bli drøftet av Stortinget senest i september 2024. Hvis det blir vedtatt, endringen kan være aktivt etter året 2025 og innebærer endringer i hvordan folkeavstemninger blir anslåtte og organiseres. VED AVSLAG/UTSETTELSE: Hvis grunnlovsforslaget ikke blir vedtatt, vil prosessen for reformene avsluttes. Det kan føre til at rådgivende avstemninger fortsatt fortsetter med eksisterende regler og procedurer. PÅ LENGRE SIKT: Endringen kan innebære en ny form for organisering og anslag på folkeavstemninger, som kan ha konsekvenser for hvordan de blir planlagt og utført i fremtidige år. Det er viktig å se på hvilke effekter endringsprosessen har på lokale organisasjoner og ledere. FOR NABOLAG OG NÆRINGSLIV (vurdering med forbehold): Grunnlovsforslaget kan bidra til en mer effektiv og effektiv organisering av folkeavstemninger, som kan være positivt for lokale bedrifter som har interessen i å deltage. Samtidig kan endringen også føre til noen anslagsvarene, spesielt hvis prosessen ikke blir utført med enklere og mer effektivt styring.
Forenklet, partinøytral framstilling som belyser saken fra flere sider — også menneskelig, historisk og langsiktig. Avsnittet om nabolag og næringsliv er en generell vurdering med forbehold, ikke fakta. Fasit står i sakspapirene.
Faktisk vedtak
Saken er ikke ferdigbehandlet ennå. Vedtaket registreres automatisk når Stortinget har votert.
Hva mener du om saken?
Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.
Kilde: Stortinget API