FFolkestemmen
StatligStortingetDokument 12:4 (2023-2024)

Grunnlovsframlegg om ny § 120 b (om norsk som nasjonalt hovudspråk)

Hva saken handler om

Grunnlovsframlegget om ny § 120 b avslagte Sveinung Rotevatn, Åse Kristin Ask Bakke, Liv Kari Eskeland, Sigbjørn Gjelsvik, Ingrid Fiskaa, Sofie Marhaug, Lan Marie Nguyen Berg og Kjell Ingolf Ropstad. Ny § 120 b har som hovedmål å gi norsk nasjonalt hovudspråkstatus.

Konsekvenser av valget

Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.

Nivå og ansvar

Statlig Stortinget.

Ansvarsområde: Sykehus, riksveier og jernbane, politi, forsvar, universiteter, trygd og skatt, nasjonale lover.

Hvis vedtatt vs. hvis avvist — og hva det betyr på sikt

VED VEDTAK: Stortinget avslagde framleggelsen, men fortsatt vil grunnlovsframleggene støtte innførelsen av ny § 120 b. Det vil innebære at norsk må bli hovudspråk for alle nasjonale dokumenter og regelverk. VED AVSLAG/UTSETTELSE: Ny § 120 b blir ikke grunnlagt i Grunnskabelagen eller andre nasjonal lovgivning. Dette vil innebære at norsk må fortsette å bli hovudspråk for nasjonale dokumenter, men det er ikke gjennom en direkt lov. PÅ LENGRE SIKT: Norsk blir fortsatt hovudspråk for nasjonale dokumenter og regelverk. Men prosessen om å gi norsk nasjonalt hovudspråkstatus vil fortsette med andre lagstiftningsforløp, som f.eks., grunnlovsframlegg eller en separat lov. FOR NABOLAG OG NÆRINGSLIV (vurdering med forbehold): Innførelsen av ny § 120 b kan ikke påvirke direkte ringvirkninger for nærområdet, men vil bidra til å gjøre norsk hovudspråk status. Det er viktig at prosessen fortsatt og utvikles for å gi norsk nasjonalt hovudspråkstatus.

Forenklet, partinøytral framstilling som belyser saken fra flere sider — også menneskelig, historisk og langsiktig. Avsnittet om nabolag og næringsliv er en generell vurdering med forbehold, ikke fakta. Fasit står i sakspapirene.

Faktisk vedtak

Saken er ikke ferdigbehandlet ennå. Vedtaket registreres automatisk når Stortinget har votert.

Hva mener du om saken?

Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.

Kilde: Stortinget API