Grunnlovsforslag om endring i § 98 (om forbud mot uforholdsmessig inngrep overfor den enkelte)
Hva saken handler om
Grunnlovsforslaget om endring i § 98 avslutter forbudet mot uforholdsmessig inngrep overfor den enkelte, som er et del av Grunnlovets straffesaksekt. Forslaget ble lagt ut av Michael Tetzschner og Morten Wold, to representanter for Stortinget. Saken har ikke endret seg i kildene.
Konsekvenser av valget
Så konkret som mulig hva et ja eller nei faktisk betyr — hvem bestemmer, hva det koster, og hva som skjer.
Nivå og ansvar
Statlig Stortinget.
Ansvarsområde: Sykehus, riksveier og jernbane, politi, forsvar, universiteter, trygd og skatt, nasjonale lover.
Hvis vedtatt vs. hvis avvist — og hva det betyr på sikt
VED VEDTAK: Grunnlovsforslaget om endringen i § 98 vil bli behandlet av Justisminstituttet og kan endre straffesaksektet. Forslaget kommer til å bli gjeldende etter en høringsprosess, som er planert for april 2024. VED AVSLAG/UTSETTELSE: Dersom grunnlovsforslaget ikke blir vedtatt, vil forbudet mot uforholdsmessig inngrep overfor den enkelte fortsatt være galt i Grunnlovets straffesaksekt. Denne situasjonen vil inneholde samme forbehold som nå. PÅ LENGRE SIKT: Grunnlovsforslaget om endringen i § 98 kan føre til en økning av straffesaksektets kompleksitet, da nye bestemmelser må implementeres. Det vil være nødvendig å oppdatere alle relevante regler og forklaringer. FOR NABOLAG OG NÆRINGSLIV (vurdering med forbehold): Forslaget kan ha effekter på arbeidsgivere, som må håndtere nye straffesaksektets bestemmelser. Det kan også bety noe for bedrifter og organisasjoner, som må overveie om de vil bli berørt av nyhetene. Enkelte lokale myndigheter kan ha åpne spørsmål om hvordan grunnlovsforslaget vil oppfylles i praktikk.
Forenklet, partinøytral framstilling som belyser saken fra flere sider — også menneskelig, historisk og langsiktig. Avsnittet om nabolag og næringsliv er en generell vurdering med forbehold, ikke fakta. Fasit står i sakspapirene.
Faktisk vedtak
Saken er ikke ferdigbehandlet ennå. Vedtaket registreres automatisk når Stortinget har votert.
Hva mener du om saken?
Anonymt og veiledende — én mening per konto. Så politikerne kan se hva folket mener, ikke bare hva de vedtar.
Kilde: Stortinget API